I can feel this way for days and days, Look you straight in the face and fake my smile.

My blessings,
My faults,
I've learned all the lessons,
But cannot be taught,
Any abuses,
That I've wraught,
No more excuses,
I want it resolved.

I dag er en sånn dag. En dag man bare gråter og gråter uten mening å gjør husarbeid til kroppen sier at nå er det nok. Kanskje det bare er jeg som har sånne dager? Håper for gud skyld det, for jeg unner ikke andre det.

Jeg har vært skikkelig sint i dag. Sint på familien, sint på alt som har skjedd i det siste, sint på alt som skjedde i fjor. Sint. Sint på alt. Sikkert fordi jeg er sliten. Veldig sliten. Heldigvis sa Jason at jeg antageligvis ikke trengte å jobbe i kveld, så jeg håper de ikke ringer. I så fall blir det bare til 22.00 eller noe sånn.

Det er bollesøndag eller fastelaven eller hva det heter i dag. Mamma og pappa har glemt det. Det er første gang. Ikke at det betyr så mye egentlig. Men nå har jeg skikkelig lyst på boller med krem med kakao til, bare fordi jeg ikke kan få det.

Leo skal ikke deles. Han er en del av familien, hvis hun sier vi skal dele ham nekter jeg å være med jeg også. Så skal de få se. Man kan ikke bare sette bort noen fordi det blir liten tid til dem i blandt. Han får mer oppmerksomhet enn meg og Andy uansett. Hva er det så stress etter? Javel. Jeg kan godt gå tur med ham. De kan aldri forstå hvor stor påkjenning det er for meg etter det som skjedde for... jeg aner ikke. 1 eller 2 år siden? Sikkert lengre enn det også. Jeg kommer til å ha hjerte i halsen helt til vi er innenfor døren igjen. Men jeg skal gjøre alt for at han bare skal være vår. Han er ikke bare en leke, vi kan ikke dele ham bare fordi det er liten tid. Er vel ikke alles feil at noen har fått en jobb som gjør at de aldri er hjemme. Det er faen meg ditt problem.

Jeg klippet meg i går. Og jobbet 6 timer. Og 5 timer fredag. Det vil si jeg har tjent 1050 kr eller noe sånn på de 2 dagene. I dag jeg tjent 240 kr på å gjøre husarbeid. Jeg tror noen må stoppe meg. Ellers kommer jeg til å gå av skaftet her. Av stress. Jeg burde øvd til norskprøven i går istedet for å spille heroes. Men det var herlig og jeg tok det med ro.

I går sto det noen å røyket der nede. Jeg trodde automatisk det var ham. Men jeg kunne ikke sende melding. Var det kanskje han som sto med ryggen til? Hvorfor kunne han ikke snudd seg? Jeg sto der så lenge jeg kunne. Snu deg, tenkte jeg. Men nei. Da jeg kom opp tenkte jeg at kanskje han som sto med ansiktet mot meg var han, kanskje han hadde sendt meg melding. Og ja, det var en melding på mobilen, men det var fra feil person. Jeg lå våken mange timer...

Jeg gjorde mange feil på jobb i går og fikk kjeft. Så jeg var lei meg.