We'll do it all again

For et år siden i dag skrev jeg dette på bloggen:

"Vi har flash, det er rett før jeg må bli innlagt for jeg blir så forbanna. Heldigvis skal vi snart ha engelsk. Flash er det dummeste som de har puttet inn i læreplanen. I hvert fall for min del. Det er jo helt umulig."

Haha! Jeg har ikke forandret meg noe særlig tror jeg.

Vi har media, og jeg har lest gjennom hele sitatbloggen min og litt av denne bloggen. Etter skolen skal jeg til byen og prøve å bytte jakka med ødelagt glidelås. Hvis ikke det går kan sikkert mamma skifte den. Hun er jo et sygeni.

I dag skulle jeg skrive et kåseri. Men det ble ikke. Jeg har surfet gjennom sidene jeg bruker titusen ganger og snakket med Tina på nettby istedet. I morgen er det mattetentamen. Bør vel øve litt i dag. Hvis jeg ikke finner ut at tven skal bli bestevennen min da.

Nytt sitatblogginnlegg er lagt ut.

Whispers in the dark

Jeg har tenkt altfor mye på noe i det siste, så jeg trenger deres hjelp. Skal jeg klippe meg kort igjen? Det var jo planlagt å spare til langt hår, men jeg syns ikke jeg passer det noe særlig. Men så ser jeg på bilder og tenker at jeg passet jo egentlig ikke kort heller. Så hva sier dere? Kort eller langt? Og please ikke si: Du passer begge! For det er bare slemt. Til nå er det bare Alice som har sagt at jeg passer kort best.

Ellers har jeg oppdaget Mer med solbær og bringebær smak. Det er søren meg den beste drikken som fins akkurat nå. Jeg har syns eple var god for det var bare den jeg turte kjøpe på jobb for jeg vet jeg liker eplegreier, men så smakte jeg altså den med bær av Alice og ble forelsket i den.

Veldig gøy blogginnlegg. Føler aldri jeg har tid eller noe å blogge om. Jeg har jobbet mye denne måneden. Ganske fint siden jeg kommer til å få dobbelt så mye lønn som jeg pleier og siden jeg skal til Stavanger å shoppe. Hvis Mik ringer nå skal jeg jobbe 3-4 timer i dag. Mormor har bursdag så jeg tenkte jeg skulle spør Dai om å ta den siste timen, men så er det jo ikke sikkert at det vil bli nødvendig.

I går jobbet jeg og Line, tiden gikk utrolig fort. Noe som var bra siden jeg tok turen til kjæresten min etter en kjapp dusj. Han var supersnill som vanlig og laget pizza til meg og holdt rundt meg mens vi så film. Men så var han litt teit og skremte meg når det var skummelt.

Hva er best av eple og bringebær/solbær Mer?

Langt eller kort hår?

Og til slutt: Litt tvilsomt?

Bildegreiene ble fucked up som vanlig.

This is the last night you'll spend alone

Jeg har nettopp skrevet et blogginnlegg. Men det ble for personlig. Så jeg kunne ikke publisere det.

Jeg liker ord.

I was never looking for approval from anyone but you

"Eg e gla me ikkje blei sammen! Me hadde sikkårt slått opp itte 20 minutt!"

- Christoffer









Et halvt år er ganske lenge. Og et halvt år har gått ganske fort. For et halvt år siden på denne tiden var det sommerferie. Jeg var klar for hawaiiparty hos Alice. Gledet, og meg gruet meg sikkert også. Jeg kan tenke meg at vi hadde kranglet. Som vanlig. Eller hadde vi det? Jeg tror vi hadde kranglet men akkurat var blitt venner eller noe sånn. Han kom hjem fra England. Og jeg hadde savnet ham, slik jeg ofte gjorde, og gjør. Jeg tror jeg kom litt seint. Angela var der, og det syns jeg var koselig, for det var en stund siden jeg hadde sett henne. Men jeg satt med Christoffer og var glad. Det var sommer. Senere på kvelden ropte vi på Sverre i nabohuset og lo oss ihjel.

Kan ikke si jeg husker detaljer fra den kvelden. Men jeg husker at jeg og Christoffer satt i trappa, på trampolinen og i benken utenfor. Kranglet, diskuterte og var ved et vendepunkt. Det begynte å bli litt småkaldt så vi gikk inn i benken. Det var der jeg sa at vi kunne prøve. Jeg var redd og sliten. Men det var fint allikevel. Ville ikke angre på at vi ikke prøvde en gang.

Jeg var redd for å bli såret, igjen. Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det ikke var tilfellet i det hele tatt. Jeg følte meg aldri god nok for deg, Christoffer. Derfor tok det så lang tid. Etter å ha såret deg og gjort så mange dumme valg var det vanskelig å slippe deg helt innpå meg. Men jeg er glad jeg gjorde det. Jeg har aldri vært mer lykkelig. Hvis vi skulle sammenligne nå og et år siden er det så og si umulig, for det var så jævlig at det kan ikke beskrives. Alt fungerer mye bedre med din hjelp. Du har alltid så gode råd til meg, og trøstende ord hvis jeg er trist. Jeg er glad for alle de dumme valgene, for uten dem hadde jeg aldri vært så nær deg. Og jeg elsker deg utrolig høyt.

The quiet scares me 'cause it screams the truth

Hva skjer med skolen? Man skal ikke ta helt av i januar. Prøveeksamen, matteprøve, norskstil og hvem vet. Dessuten er stor historieprøve i begynnelsen av februar. Kjempebra av meg å ta mange vakter på jobb. Og vi skal dessuten ha julebord på neste lørdag. Det har jeg aldri vært på før, så det er spennende.

Nå har vi prøveeksamen i media. Jippi! Jeg er helt i ekstase. (Nei.) Jeg har aldri vært flink i media. Jeg begynte på linja fordi:
1. Alice skulle begynne her, og hun fortalte hvor gøy det sikkert ble.
2. Mamma sa "Siri, hvorfor begynner ikke du også på media? Du besøkte jo både radio og avis da dere skulle besøke arbeidsplass. Dessuten er du jo så kreativ."
Så yey, jeg søkte. Da Alice kom inn skrek vi av glede sammen. Så var det min tur. Jeg skalv som bare søren og da jeg kom inn løp jeg ned til pappa. Prøvde å være stille for mamma sov, men jeg skrek "Jeg kom inn på media!!!" Jeg og Alice skrek igjen. Så kom mamma "Jeg kom inn på me-" "Ja, jeg hørte det, vennen."

Jeg har blandede følelser for det nå. Altså, at jeg begynte her. Fordi jeg er glad for det, fordi jeg har blitt kjent med kjempefine mennesker, men hallo. Jeg kan INGENTING.

I dag skal jeg jobbe med denne prøveeksamen. Jeg skal ta bilder og intervjue min veninne om forskjellige klesstiler. Håper det blir bra. Men forrige gang vi hadde prøveeksamen fikk jeg 5, men da det var showtime fikk jeg 3. Så jeg ser ingen mening med dette.

Jeg er lei av skolen. Neste år blir fint. Da skal jeg ha fri. Antageligvis.