Hei, kjære med mennesker.
Jeg er dø. Jeg døde for mange timer siden. Det er mandag. Selvfølgelig døde jeg.
Klokken 07.25 hørte jeg min pappa ropte: "SIRI, Du må komme ned, klokken er fem på halv 8, vekkerklokken min ringte ikke!" Jeg sukket. "Ja vel..." før jeg gikk ned på badet der det var kaos. Til slutt fikk jeg være for meg selv og brukte 10 min, det er bra gjort av meg. Så var det rett til helvete aka skolen.
Aleksander må roe seg kraftig ned sier han. Egentlig mener han meg. *fnisefnizz* (Det var Al som skrev de greiene, fnisegreiene altså). Men jeg bare babler og babler i vei om tutt og ingenting..:! Se på meg bable! bableblablabla...... (Det sa også Aleksander...)
Siri: Han liker å skrive på tingene mine. Feks på prosjektet vi driver med nå. Han skrev om bæsj i bleier og sånn...
Al: NEHEI! hun skriver om bleier, og da er det vel naturlig at jeg nevner ordet "bæsj", right?! Folkens...?
Siri: Slutt å snakk om avføring...
Al: STFU... kozzeklemZ :D
Siri: Nå prøver Utvik også å bli med i denne samtalen... Men faktisk er det bare jeg som skal skrive. Fordi jeg dør. Som sagt.
Altså: Jeg er lei!!!!!!!!!!!!! Al: Legg til et utropstegn til, du?
Nei. Jeg vil ikke snakke mer med deg nå. Nå vil jeg hjem.
mandag 31. mars 2008
tirsdag 25. mars 2008
He means nothing to you, and you don't know why.
Jeg vil ikke tilbake på skolen. Jeg vil ha fri resten av livet og bare ta ting med ro. Jeg gleder meg sånn til sommeren. Bare ligge på terrassen og slikke sol. Det skal bli digg. Og når det ikke er sol skal jeg scrappe og se film og være med jentene.
Akkurat nå gleder jeg meg til Danmark, håper Tina og dem bestiller snart, da er sommeren reddet for godt. Da gjør det ingenting om jeg har bursdag i der heller. For da kan jeg få klem av minst en av bestevenninnene mine i hvert fall, og vi kan gå på byen eller stranden eller gå ut. Det hadde vært fint.
Jeg har fått munnsår og jeg tror jeg klikker. Noen som har gode ideer for å få det bort?
Akkurat nå gleder jeg meg til Danmark, håper Tina og dem bestiller snart, da er sommeren reddet for godt. Da gjør det ingenting om jeg har bursdag i der heller. For da kan jeg få klem av minst en av bestevenninnene mine i hvert fall, og vi kan gå på byen eller stranden eller gå ut. Det hadde vært fint.
Jeg har fått munnsår og jeg tror jeg klikker. Noen som har gode ideer for å få det bort?
mandag 24. mars 2008
I'm not holding my tongue for you anymore, I'll scream so loud 'til I drown you out!
Jeg er lei av at du skal kødde med hodet mitt. Derfor har jeg bestemt meg for å stenge deg ute. Jeg gidder faktisk ikke mer. Så dra deg vekk og holdt deg borte, for du er en manipulerende idiot som jeg ikke orker å ha noe med å gjøre. Bare lur deg selv til å tro at du er en snill fyr som gir jenter sommerfugler i magen og at alle elsker deg. Det skulle jeg sagt forrige gang du ringte.
Derfor skal jeg glemme ham. Det har jeg bestemt.
Jeg er litt forvirret nå. Jeg håper det går over. Men vil ikke skrive om det her egentlig.
Uansett; lenge siden sist! Tror jeg. Det er ikke greit uten media. Nå kjeder jeg meg ikke. Haha, jo da, men da kan jeg gjøre andre ting.
Jeg har brukt ferien til å slappe av, jobbe, bowle, spille biljard, kjøre turer, hører på musikk, se film, gå på amanda, sove hos Jeanett sammen med Hege og Oda og vært på fest hos Elisabeth. Det har vært en av de beste ukene på lenge.
Jeg ville egentlig bare blogge fordi det er lenge siden sist. Men jeg har ikke noe å blogge om akkurat nå. I dag aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jobbe hvis pappa ringer meg og trenger hjelp. Det hadde vært ganske greit for i dag er det dobbelt betalt. Denne måneden har jeg tjent 4000 til nå, skal jobbe på onsdag. Og har fri til helgen, det er herlig det.
Savner at noen blogger. Oda sitt innlegg var dødssøtt :D
Derfor skal jeg glemme ham. Det har jeg bestemt.
Jeg er litt forvirret nå. Jeg håper det går over. Men vil ikke skrive om det her egentlig.
Uansett; lenge siden sist! Tror jeg. Det er ikke greit uten media. Nå kjeder jeg meg ikke. Haha, jo da, men da kan jeg gjøre andre ting.
Jeg har brukt ferien til å slappe av, jobbe, bowle, spille biljard, kjøre turer, hører på musikk, se film, gå på amanda, sove hos Jeanett sammen med Hege og Oda og vært på fest hos Elisabeth. Det har vært en av de beste ukene på lenge.
Jeg ville egentlig bare blogge fordi det er lenge siden sist. Men jeg har ikke noe å blogge om akkurat nå. I dag aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jobbe hvis pappa ringer meg og trenger hjelp. Det hadde vært ganske greit for i dag er det dobbelt betalt. Denne måneden har jeg tjent 4000 til nå, skal jobbe på onsdag. Og har fri til helgen, det er herlig det.
Savner at noen blogger. Oda sitt innlegg var dødssøtt :D
onsdag 19. mars 2008
I'm addicted to you <3
David Boreanaz Jeg elsker David. Seriøst. Det kiler i magen hver gang jeg ser ham. Hvis jeg skulle valgt en kjendis jeg ville møtt, måtte det blitt ham. Jeg har brukt den siste timen til å se på ham på youtube.
For å være helt ærlig har jeg trodd jeg var lei av Buffy og Angel. Jeg tok FEIL. For de som ikke vet det, eller ikke bryr seg, (I don't care I'm telling you anyway) har Joss Whedon laget 2 nye tegneserier. Buffy sesong 8 og Angel after the fall. (sesong 6) Jeg har hatt dem på pcen min i evigheter og ikke giddet og lest dem. Men jeezezchrist, hva gikk av meg? Jeg begynte å lese Angel i forgårs natt. Og jeg smilte så jeg trodde ansiktet mitt skulle slå sprekker. Jeg lo ned i puta for å ikke vekke familien og jeg elsket det. Jeg elsker DAVID BOREANAZ. Etter å ha lest de 3 Angel tegneseriene gikk jeg over på Buffy. Dessverre har jeg bare 1-9, så mangler jeg 10, men har 11-12. Så jeg venter på nr 10. Jeg er helt med. Helt med skal jeg si deg. Det er så gøy med Buffy, Dawn, Xander, Willow, Giles, Andrew og Faith + 1500 nye slayere. Jeg skal være ærlig og si det er ting jeg ikke forstår, men allikevel er det noe av det morsomste jeg har gjort på lenge. Jeg har aldri sluttet og likt Buffy tydeligvis, jeg har bare lagt det litt på hylla og nå tørker jeg av støvet og setter det i gullramme, okei?
Uansett om David har gått fra Angel til Seeley Booth, er han fortsatt min engel. Det som er digg med Bones er at det på mange måter kan minne meg og Buffy og Angel. Det er en gjeng som løser mysterier/drapsgåter. Kanskje kjemper de ikke mot vampyrer og demoner, men noe enda verre; Mennesker som har gått over til den mørke siden. (I hvert fall noen av tilfellene) Bones har en fantastisk god dialog, og spenningen er på høyt plan hele tiden. Kanskje det ikke er som CSI, jeg aner ikke for jeg har ikke sett på det, men for meg er det et av de beste programmene jeg noen gang har sett. Karakterene forelsker du deg i, for hver og en har sin unike personlighet man faller for om man vil eller ikke.
Takk David, for at du får meg til å smile når ting er tøft. Du er den beste skuespilleren jeg vet om. (James Marsters også, men nå er jeg inni en Davidfase jeg tror det blir vanskelig å komme utav.)
Så unnskyld meg, jeg MÅ se på Angel.
lørdag 15. mars 2008
You left me like a broken doll
Dette er innlegg nr 100.
Tenk på det, i 100 innlegg har jeg lagt ut om livet mitt i denne bloggen. Det er ganske skummelt. Jeg laget en header for å feire. Fie lærte meg hvordan på skolen en dag. Jeg er ikke så smart.
Dette er første dag av påskeferien, jeg har brukt den til å dusje lenge, bruke en halvtime på å sminke meg, sett på OC, vært med pappa ut en tur, spist pizza, tatt bilder av meg selv og slappet av. Vi skal kanskje gå å bowle nå. Gleder meg. Er xkveld2 i dag. De trenger meg ikke der i dag.
I går var det en rar dag på jobb. Jeg kom klokken 17.00 og da var det bursdagsselskap. Det var over 30 unger. Jeg og Mette kjeftet på en av gjengene i 2 timer. Til slutt klikket det for meg og jeg skrek til 4 av dem rett foran foreldrene. Hadde den dårlige samvittigheten etterpå. Mettes venninne sa jeg hadde skremt henne også. Men hallo, når foreldrene ikke stopper dem en gang. Når vi har sagt tusen ganger at de ikke får oppføre seg på den måten. Jeg hadde vært så flau hvis det var mine unger som var sånn. Uansett så gikk de heldigvis etterpå og ting roet seg helt ned. jeg har aldri sett så lite folk der på en fredag kveld. 6 baner i gang. Hallo? Hvor var folkene? Jeg sa at de fleste var nok på fjellet nå. Men det er da flere folk her i byen som ikke skal dit? Det er ikke det at jeg syns sheiken er et jævlig bra hengested, men folk har kommet dit da det var både storm, snøstorm og fossende regn, så jeg fant det bare litt rart.
Grunnen til at jeg bryr meg er at jeg ikke får jobbe nå. Bare når jeg er xdag (KANSKJE). Til sommeren etter jeg er fylt 18 skal jeg få egne skift. Nå har jeg altså lyst til å bowle. Henge med Dainora og Jason og smile å le. Pappa sier at mamma må kjøre oss hvis vi skal ned, men hun er på tur med Leo. Tviler faktisk på at vi kommer til å gå ned dit. Pappa vil ikke være der mer enn nødvendig. For meg er det blitt mitt 2 (egentlig 3, Hege har mitt 2) hjem. Jeg savner å være der av og til. Noen ganger hater jeg det, som sagt før i denne bloggen. Men akkurat nå er alt veldig bra der.
Så gratuler meg med 100 meningsløse innlegg. Jeg fortjener det ;)
Tenk på det, i 100 innlegg har jeg lagt ut om livet mitt i denne bloggen. Det er ganske skummelt. Jeg laget en header for å feire. Fie lærte meg hvordan på skolen en dag. Jeg er ikke så smart.
Dette er første dag av påskeferien, jeg har brukt den til å dusje lenge, bruke en halvtime på å sminke meg, sett på OC, vært med pappa ut en tur, spist pizza, tatt bilder av meg selv og slappet av. Vi skal kanskje gå å bowle nå. Gleder meg. Er xkveld2 i dag. De trenger meg ikke der i dag.
I går var det en rar dag på jobb. Jeg kom klokken 17.00 og da var det bursdagsselskap. Det var over 30 unger. Jeg og Mette kjeftet på en av gjengene i 2 timer. Til slutt klikket det for meg og jeg skrek til 4 av dem rett foran foreldrene. Hadde den dårlige samvittigheten etterpå. Mettes venninne sa jeg hadde skremt henne også. Men hallo, når foreldrene ikke stopper dem en gang. Når vi har sagt tusen ganger at de ikke får oppføre seg på den måten. Jeg hadde vært så flau hvis det var mine unger som var sånn. Uansett så gikk de heldigvis etterpå og ting roet seg helt ned. jeg har aldri sett så lite folk der på en fredag kveld. 6 baner i gang. Hallo? Hvor var folkene? Jeg sa at de fleste var nok på fjellet nå. Men det er da flere folk her i byen som ikke skal dit? Det er ikke det at jeg syns sheiken er et jævlig bra hengested, men folk har kommet dit da det var både storm, snøstorm og fossende regn, så jeg fant det bare litt rart.
Grunnen til at jeg bryr meg er at jeg ikke får jobbe nå. Bare når jeg er xdag (KANSKJE). Til sommeren etter jeg er fylt 18 skal jeg få egne skift. Nå har jeg altså lyst til å bowle. Henge med Dainora og Jason og smile å le. Pappa sier at mamma må kjøre oss hvis vi skal ned, men hun er på tur med Leo. Tviler faktisk på at vi kommer til å gå ned dit. Pappa vil ikke være der mer enn nødvendig. For meg er det blitt mitt 2 (egentlig 3, Hege har mitt 2) hjem. Jeg savner å være der av og til. Noen ganger hater jeg det, som sagt før i denne bloggen. Men akkurat nå er alt veldig bra der.
Så gratuler meg med 100 meningsløse innlegg. Jeg fortjener det ;)
fredag 14. mars 2008
What you said when you left just left me cold and out of breath
Fredag
Og påskeferie. For meg er det aldri helg før 11.15, det er 2 timer til. Da er gymmen ferdig og det eneste som gjenstår er en samf time og to norsk. Og norsk er mitt yndlingsfag så det gjør ingenting. Den samf timen går som oftest fort, med mye prat.
I helgen er jeg xkveld2 så da må jeg sikkert jobbe i dag og i morgen, men da får jeg jo tjent meg litt penger. På mandag skal jeg være xdag med Dainora, så jeg gleder meg. Tenk. Om 2 timer er det ferie. Om to timer har vi spilt innebandy. Jeg håper det blir gøy, antageligvis ikke. Negativ. Men det driter jeg i for å si det på den måten. Gym er terror fra helvete. Det hadde vært tusen ganger bedre om vi fikk gjøre hva vi ville istedet for å tvinge oss til å spille fotball o.l. Kanskje vi faktisk hadde gjort noe hvis vi fikk velge. Det har de ikke tenkt på nei.
Jeg gleder meg til norsktimen i dag. I går snakket jeg og Jeanett om dette. Fordi jeg hater gym så hun at det var mye unødvendig. Men det var det i andre fag også, som å lære om Ibsen osv. Men jeg kan godt lære om Ibsen. Jeg vil lære meg alt norskhistorie. Vil lese mange millioner bøker og gi ut min egen.
Sverre er på besøk i dag. Han kommer alltid når vi skal gå. Hmmm?
torsdag 13. mars 2008
And then I crashed into you and I went up in flames
Nå er det snart ferie, bare morgendagen igjen så skal jeg sove lenge og se på OC hele dagen. Litt jobbing, kanskje på zebra på tirsdag og overnatting med jentene hos Jeanett på onsdag, med god mat og american pie maraton.
I dag er jeg sliten. Miljøuka er heldigvis avsluttet og vi er ferdig med det fuckings miljømagasinet. Nå er det bare rapportskriving igjen. Sliter. Må lese gjennom tekstreklame og vær varsom plakaten. Men også norskboka og media møter. Jeg aner ikke hva jeg har skrevet.
I kantina i midttimen var det kåring av vinnerne av konkurransene. Det var tekst, slagord, dikt, plakat og bilder. Jeg kom på 2 plass i tekst. Vant et gavekort i kantina. Det er jo det samme som å ikke vinne noe nesten. Bortsett fra heder og ære blablabla. Greia er at jeg ikke likte den teksten noe særlig.
I det siste har jeg hatt veldig liten tro på meg selv når det gjelder skriving. Egentlig i forhold til alt. Har jeg brukt mange år på å øve meg til noe jeg ikke kan klare meg som? I engelsken leste vi om ei dame som var spilldesigner. Altså tjente hun masse penger på hobbyen sin. Det er jeg veldig usikker på at jeg klarer. Jeg har ikke kreativitet nok, eller tålmodighet lengre.
Jeg venter alltid på at noe skal skje som gir meg nok inspirasjon til å begynne å skrive igjen. Men jeg vet at det skal mye til før det kommer. Jeg syns at hovedpersonene mine fortjener en verdig avsluttning på historiene sine, men jeg er ikke sikker på at jeg kan gi dem det. Jeg savner dem.
Sorry for nok et emoinnlegg, men whatever. Her er teksten min:
Mitt største ønske
Hun elsker isbjørner. Fordi det er noe uoppnåelig. Det eneste hun har er en bamse hun fikk av pappaen sin da de var i zoologisk hage i Danmark. Hva er vitsen med å ha en bamse av det når de ikke hadde en ekte en gang? Hun var så liten. Hun forstod ikke at isbjørner var sjeldnere enn vanlige bjørner. Hun trodde det var bjørner som hadde farget pelsen. Slik som storesøsteren farget håret.
Moren hennes viser henne bilder fra da bestefaren var og besøkte isbjørnene. Mange syns de er skremmende, men ikke hun. Hun tenker på hvordan det ville være å ligge i pelsen dens og sove. Andre barn ønsker seg en himmelseng. Hun ønsker seg en isbjørn.
Når de andre plager henne fordi hun har briller og regulering, skulle hun så gjerne hatt en storebror i stedet for en storesøster. Søsteren bare trøster og sier ”så så”. En storebror kjefter på dem slik at de aldri gjorde det igjen. Det hjelper ikke å si ”så så” hele tiden. Det som hadde vært mest ideelt ville selvfølgelig vært en isbjørn, som flekker tenner og fekter med labbene. Da ville guttene løpt så fort de kunne til mammaene sine og isbjørnen ville holde rundt henne og varme henne.
Etter hvert som hun blir eldre, får hun høre at de står i fare for å bli utryddet. Det går kaldt nedover ryggen hennes. Akkurat som om noen har snøvasket henne. Gråten velter opp i øynene og alle ser rart på henne. –Hva griner du for da, nerd? spør de. Hun snur seg bort og tørker tårene så godt hun kan. Hvordan er det mulig?
Kan ikke isbjørnen bare gå i hi sammen med de normale, brune bjørnene? Hun legger hodet mot vinduet og ser på at det snør. Det gjør vel ingenting om de kommer hit? Her er det jo snø. Hun skriver brev til nissen og sier hun ønsker seg en isbjørn.
”Kjære julenisse. Læreren min snakker om at isbjørner kan dø ut. Isen de bor på smelter og det gjør at de ikke kan gå opp dit å hvile, etter at de har tatt seg en svømmetur. Jeg vet ikke om du var klar over dette, så jeg tenkte noen burde fortelle deg det. Bor ikke du sammen med dem? Hvis en av dem får en liten baby, kunne du være så snill å gi den til meg i julegave? Den kan bo i fryseboksen eller kjøleskapet, og hvis den vil ta et bad kan den få lov til å låne mammas badekar. Klem fra Mia.”
–Mamma? spør hun, etter å ha lagt det håndskrevne brevet ned i en rosa barbiekonvolutt.
–Ja, lille venn? smiler hun, mens hun lager julekaker.
–Jeg har et brev til nissen, kan du sende det i postkassen for meg? Moren stirrer ned på henne med et lurt smil om munnen, og spør lett hva det er hun ønsker seg.
–En isbjørn. Moren ler og stirrer ned på henne. Ville hun ikke heller ha en Barbie? Hun rister på hodet og snur seg, før hun går inn på rommet.
Det banker på døren hennes. –Hva er det? sier hun irritert, mens hun blar igjennom boken hun fikk av mormoren til bursdagen. Den er full av dyr hun aldri har sett før. Moren kommer inn og setter seg på gulvet sammen med henne. –Jeg leste brevet ditt. Hun trekker på skuldrene. Hun vet jo at moren ikke kan få tak i en isbjørn til henne, det var derfor hun skrev brevet.
–Jeg tror ikke nissen kan gi deg en isbjørn.
–Hvorfor?
–Isbjørnen kan ikke leve her, det er nok for varmt for dem. Moren vrir seg og kikker seg rundt i rommet. –Leste du ikke at den kunne bo i fryseren eller? sier hun irritert. Moren smiler forsiktig. –Men hva med når den blir stor da? Hun tenker seg om, det har hun ikke tenkt over før. Det er litt dumt å stenge den inne i den lille fryseren.
–Da ønsker jeg meg en stor fryseboks av deg og pappa til jul, gliser hun. Moren sukker.
–Vi får se…
I dag er jeg sliten. Miljøuka er heldigvis avsluttet og vi er ferdig med det fuckings miljømagasinet. Nå er det bare rapportskriving igjen. Sliter. Må lese gjennom tekstreklame og vær varsom plakaten. Men også norskboka og media møter. Jeg aner ikke hva jeg har skrevet.
I kantina i midttimen var det kåring av vinnerne av konkurransene. Det var tekst, slagord, dikt, plakat og bilder. Jeg kom på 2 plass i tekst. Vant et gavekort i kantina. Det er jo det samme som å ikke vinne noe nesten. Bortsett fra heder og ære blablabla. Greia er at jeg ikke likte den teksten noe særlig.
I det siste har jeg hatt veldig liten tro på meg selv når det gjelder skriving. Egentlig i forhold til alt. Har jeg brukt mange år på å øve meg til noe jeg ikke kan klare meg som? I engelsken leste vi om ei dame som var spilldesigner. Altså tjente hun masse penger på hobbyen sin. Det er jeg veldig usikker på at jeg klarer. Jeg har ikke kreativitet nok, eller tålmodighet lengre.
Jeg venter alltid på at noe skal skje som gir meg nok inspirasjon til å begynne å skrive igjen. Men jeg vet at det skal mye til før det kommer. Jeg syns at hovedpersonene mine fortjener en verdig avsluttning på historiene sine, men jeg er ikke sikker på at jeg kan gi dem det. Jeg savner dem.
Sorry for nok et emoinnlegg, men whatever. Her er teksten min:
Mitt største ønske
Hun elsker isbjørner. Fordi det er noe uoppnåelig. Det eneste hun har er en bamse hun fikk av pappaen sin da de var i zoologisk hage i Danmark. Hva er vitsen med å ha en bamse av det når de ikke hadde en ekte en gang? Hun var så liten. Hun forstod ikke at isbjørner var sjeldnere enn vanlige bjørner. Hun trodde det var bjørner som hadde farget pelsen. Slik som storesøsteren farget håret.
Moren hennes viser henne bilder fra da bestefaren var og besøkte isbjørnene. Mange syns de er skremmende, men ikke hun. Hun tenker på hvordan det ville være å ligge i pelsen dens og sove. Andre barn ønsker seg en himmelseng. Hun ønsker seg en isbjørn.
Når de andre plager henne fordi hun har briller og regulering, skulle hun så gjerne hatt en storebror i stedet for en storesøster. Søsteren bare trøster og sier ”så så”. En storebror kjefter på dem slik at de aldri gjorde det igjen. Det hjelper ikke å si ”så så” hele tiden. Det som hadde vært mest ideelt ville selvfølgelig vært en isbjørn, som flekker tenner og fekter med labbene. Da ville guttene løpt så fort de kunne til mammaene sine og isbjørnen ville holde rundt henne og varme henne.
Etter hvert som hun blir eldre, får hun høre at de står i fare for å bli utryddet. Det går kaldt nedover ryggen hennes. Akkurat som om noen har snøvasket henne. Gråten velter opp i øynene og alle ser rart på henne. –Hva griner du for da, nerd? spør de. Hun snur seg bort og tørker tårene så godt hun kan. Hvordan er det mulig?
Kan ikke isbjørnen bare gå i hi sammen med de normale, brune bjørnene? Hun legger hodet mot vinduet og ser på at det snør. Det gjør vel ingenting om de kommer hit? Her er det jo snø. Hun skriver brev til nissen og sier hun ønsker seg en isbjørn.
”Kjære julenisse. Læreren min snakker om at isbjørner kan dø ut. Isen de bor på smelter og det gjør at de ikke kan gå opp dit å hvile, etter at de har tatt seg en svømmetur. Jeg vet ikke om du var klar over dette, så jeg tenkte noen burde fortelle deg det. Bor ikke du sammen med dem? Hvis en av dem får en liten baby, kunne du være så snill å gi den til meg i julegave? Den kan bo i fryseboksen eller kjøleskapet, og hvis den vil ta et bad kan den få lov til å låne mammas badekar. Klem fra Mia.”
–Mamma? spør hun, etter å ha lagt det håndskrevne brevet ned i en rosa barbiekonvolutt.
–Ja, lille venn? smiler hun, mens hun lager julekaker.
–Jeg har et brev til nissen, kan du sende det i postkassen for meg? Moren stirrer ned på henne med et lurt smil om munnen, og spør lett hva det er hun ønsker seg.
–En isbjørn. Moren ler og stirrer ned på henne. Ville hun ikke heller ha en Barbie? Hun rister på hodet og snur seg, før hun går inn på rommet.
Det banker på døren hennes. –Hva er det? sier hun irritert, mens hun blar igjennom boken hun fikk av mormoren til bursdagen. Den er full av dyr hun aldri har sett før. Moren kommer inn og setter seg på gulvet sammen med henne. –Jeg leste brevet ditt. Hun trekker på skuldrene. Hun vet jo at moren ikke kan få tak i en isbjørn til henne, det var derfor hun skrev brevet.
–Jeg tror ikke nissen kan gi deg en isbjørn.
–Hvorfor?
–Isbjørnen kan ikke leve her, det er nok for varmt for dem. Moren vrir seg og kikker seg rundt i rommet. –Leste du ikke at den kunne bo i fryseren eller? sier hun irritert. Moren smiler forsiktig. –Men hva med når den blir stor da? Hun tenker seg om, det har hun ikke tenkt over før. Det er litt dumt å stenge den inne i den lille fryseren.
–Da ønsker jeg meg en stor fryseboks av deg og pappa til jul, gliser hun. Moren sukker.
–Vi får se…
søndag 9. mars 2008
Kiss kiss
Jeg lurer på hvorfor det ikke går an å blogge om bare en ting? Altså, nå snakker jeg for meg selv. For når jeg skal blogge om en ting glemmer jeg alltid ut hva det er, så bare babler jeg om veldig mange unyttige ting. Men jeg regner med at det er det som gjør Broken Doll til Broken Doll.
Om ca 1 time er jeg på vei til kinoen for å se Mannen som elsket Yngve. Når den er slutt ska vi ned på China House for å spise. Jeg tror det er China House, eller er det New China House. Aner ikke hvilket som er hvilket. Men det spiller ingen rolle. Uansett gleder jeg meg til en tur med Jeanett og Hege.
Jeg har enda ikke tatt bilder til saken min i Intro. Vet ikke hva jeg skal bilder av. Det er så kjedelig oppgave at jeg spyr. Jeg er drittlei media. Det gjør meg helt gal i hodet. Men det er bedre enn allmenn og IB og alt det der da. Der hadde jeg blitt slaktet.
Andy er her. Han tror det bor en mulvarp i stolen min. Den lider av humørsvingninger og ensomhet. Han har langt krøllete hår, er feit og bor hos moren sin, nevnte jeg at den er 43? Den har visst spionert på meg i dusjen og likte det den så. Han ser på meg når jeg sover også tydeligvis.
Jeg har begynt å øve på samfprøve! OH MY GOD! Har skrevet notater for 7 sider. Må øve mer i morgen. (Mulvarpen syns at det høres bitchy ut og skrive oh my God, btw)
Nå tror jeg at jeg får publisere dette her. Det er bare det at jeg har ventet fra blogginnlegg fra vennelisten min hele dag, så jeg bestemte meg for å blogge litt selv.
See yah bitches <3
Om ca 1 time er jeg på vei til kinoen for å se Mannen som elsket Yngve. Når den er slutt ska vi ned på China House for å spise. Jeg tror det er China House, eller er det New China House. Aner ikke hvilket som er hvilket. Men det spiller ingen rolle. Uansett gleder jeg meg til en tur med Jeanett og Hege.
Jeg har enda ikke tatt bilder til saken min i Intro. Vet ikke hva jeg skal bilder av. Det er så kjedelig oppgave at jeg spyr. Jeg er drittlei media. Det gjør meg helt gal i hodet. Men det er bedre enn allmenn og IB og alt det der da. Der hadde jeg blitt slaktet.
Andy er her. Han tror det bor en mulvarp i stolen min. Den lider av humørsvingninger og ensomhet. Han har langt krøllete hår, er feit og bor hos moren sin, nevnte jeg at den er 43? Den har visst spionert på meg i dusjen og likte det den så. Han ser på meg når jeg sover også tydeligvis.
Jeg har begynt å øve på samfprøve! OH MY GOD! Har skrevet notater for 7 sider. Må øve mer i morgen. (Mulvarpen syns at det høres bitchy ut og skrive oh my God, btw)
Nå tror jeg at jeg får publisere dette her. Det er bare det at jeg har ventet fra blogginnlegg fra vennelisten min hele dag, så jeg bestemte meg for å blogge litt selv.
See yah bitches <3
fredag 7. mars 2008
What do I have to do, to make you want me?
Fredag, det er fredag. Vi slipper gym i dag, det gjør at dagen er reddet på mange måter. Dainora kunne ikke være med på shopping i dag, så jeg og Mette skal gå etter skolen. Gleder meg masse. Håper jeg finner noe fint. Om 30 minutt har vi fri i 2 timer... Så er det samf, så norsk. Så vi får gå klokken 14.00.
Det var noe jeg skulle si, men jeg glemte det. Er i hvert fall ganske rolig, men det er alltid stille før stormen, er det ikke det de sier? Jeg tror stormen kommer i morgen, og den kan enten bli bra eller dårlig. Men jeg vil satse på at den blir bra, for det hadde vært fint.
Nå er det snart ferie også. Bare 6 skoledager igjen (med denne). Det skal bli herlig med fri. Skal jobbe, men heldigvis ikke så sinnsykt mye. Dagene går egentlig ganske treigt, men på en måte fort. Hva var det jeg skulle si?
Eller, det er jo noe, men det kan jeg ikke blogge, eller jeg kan jo men. Du vet. De fleste vet det allerede. Det gjør meg glad, men litt trist. Egentlig bare forvirret. Men jeg skal smile meg gjennom resten av denne dagen, kanskje sove litt i kantina i de 2 fritimene. Hvis det går an da.
Jeg savner at folk blogger. Jeg digger å lese dem. Uansett hva det er de snakker om. Det er bare fint å lese. Jeg føler jeg har lært mange av vennene mine bedre å kjenne gjennom å lese bloggene deres. Det er ganske greit.
Nå får jeg gå å snakke med Oda og Birte <3
Det var noe jeg skulle si, men jeg glemte det. Er i hvert fall ganske rolig, men det er alltid stille før stormen, er det ikke det de sier? Jeg tror stormen kommer i morgen, og den kan enten bli bra eller dårlig. Men jeg vil satse på at den blir bra, for det hadde vært fint.
Nå er det snart ferie også. Bare 6 skoledager igjen (med denne). Det skal bli herlig med fri. Skal jobbe, men heldigvis ikke så sinnsykt mye. Dagene går egentlig ganske treigt, men på en måte fort. Hva var det jeg skulle si?
Eller, det er jo noe, men det kan jeg ikke blogge, eller jeg kan jo men. Du vet. De fleste vet det allerede. Det gjør meg glad, men litt trist. Egentlig bare forvirret. Men jeg skal smile meg gjennom resten av denne dagen, kanskje sove litt i kantina i de 2 fritimene. Hvis det går an da.
Jeg savner at folk blogger. Jeg digger å lese dem. Uansett hva det er de snakker om. Det er bare fint å lese. Jeg føler jeg har lært mange av vennene mine bedre å kjenne gjennom å lese bloggene deres. Det er ganske greit.
Nå får jeg gå å snakke med Oda og Birte <3
onsdag 5. mars 2008
I've tried so hard...
Halve uka er gått, det betyr at det er 1 og en halv uke til ferien. Det føles ikke sånn i det hele tatt. Dagene snegler seg forbi, bryr seg ikke om forhåpninger eller ønsker. Ingenting betyr noe uansett. Man møter opp på skolen og jobber med miljømagasin, går hjem, sover, tilbake på skolen. I 3 uker i strekk. Jeg gleder meg til ferien.
På fredag skal jeg, Dainora og Mette på shopping, etterpå skal vi til Christine og Mette og da skal Mette klippe oss, kanskje sminke oss og. Det gleder jeg meg til. På lørdag jobber vi 3 sammen, vi er et bra team, med mye humor. Jeg trenger helg igjen. Hvordan har det seg at dagene blir så mye tyngre nå?
Jeg vil ikke surmule mer, men det er sant. Ting har holdt seg så lenge oppe, men nå raser det sakte med sikkert nedover for å begrave meg levende. Og jeg må grave meg ut. Alene. Men hender fulle av blod, oppskrapte, fulle av arr som aldri gror.
Jeg hater mennesker som tror de vet alt om alle andre. Du kan ikke se på meg hva jeg har gått igjennom? Du har faktisk ingen anelse. Mine nærmeste venner vet noe, men langt ifra alt. Noen ting holder man bare for seg selv. Det er umulig å beskrive følelser. I hvert fall de som gjør deg vondt. Men kanskje en dag når jeg vokser opp fra denne tilstanden kan jeg se tilbake å prøve og forklare dem. Men akkurat nå er det for mye å håpe på.
Så la meg få sove 12 timer i strekk og våkne uthvilt, bare for en dag? La meg få slappe av uten å bli innhentet av fortiden. La meg få fred i 5 minutter. Det er sikkert mange som har det likt. Kanskje ikke hele tiden. Men det er nok med 1 gang i uka, til og med 1 gang i året. Jeg unner virkelig ingen dette.
På fredag skal jeg, Dainora og Mette på shopping, etterpå skal vi til Christine og Mette og da skal Mette klippe oss, kanskje sminke oss og. Det gleder jeg meg til. På lørdag jobber vi 3 sammen, vi er et bra team, med mye humor. Jeg trenger helg igjen. Hvordan har det seg at dagene blir så mye tyngre nå?
Jeg vil ikke surmule mer, men det er sant. Ting har holdt seg så lenge oppe, men nå raser det sakte med sikkert nedover for å begrave meg levende. Og jeg må grave meg ut. Alene. Men hender fulle av blod, oppskrapte, fulle av arr som aldri gror.
Jeg hater mennesker som tror de vet alt om alle andre. Du kan ikke se på meg hva jeg har gått igjennom? Du har faktisk ingen anelse. Mine nærmeste venner vet noe, men langt ifra alt. Noen ting holder man bare for seg selv. Det er umulig å beskrive følelser. I hvert fall de som gjør deg vondt. Men kanskje en dag når jeg vokser opp fra denne tilstanden kan jeg se tilbake å prøve og forklare dem. Men akkurat nå er det for mye å håpe på.
Så la meg få sove 12 timer i strekk og våkne uthvilt, bare for en dag? La meg få slappe av uten å bli innhentet av fortiden. La meg få fred i 5 minutter. Det er sikkert mange som har det likt. Kanskje ikke hele tiden. Men det er nok med 1 gang i uka, til og med 1 gang i året. Jeg unner virkelig ingen dette.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
