I can't hold on

I dag er jeg sur. Feiler familien min? De har så store problemer. Egentlig ikke. Det er bare pappa. Han irriterte meg i går og i dag brydde han seg ingenting om hvordan jeg følte meg. La meg begynne fra begynnelsen;

Jeg skulle på amanda, mamma ba meg kjøpe med pyrisept. Jeg fikk 50 kr og da vi var nede på amanda var det første jeg gjorde var å kjøpe den. Senere ringte han igjen og ba meg kjøpe hodepinetabletter. Jeg sa at jeg ikke hadde penger og han hisset seg opp og sa:
Du fekk jo 50 kr!
Jeg: D va ei stor å ei liten flaska. Den stora kosta 55 å den lilla 40, då kjøpte eg jo selvfølgelig den stora!
Han: Du kan vel låna pengår av noen?
Jeg: Jada.

Så la jeg på. Jeg fant noen kjempefine øyredobber i går og da hadde jeg ikke råd til dem. Jeg skulle låne penger av Hege, men køen på glitter var så lang at jeg gikk ned for å sjekke prisen. De var visst veldig billige så jeg hadde råd. Jeg var ganske deppa pga alt annet. Så jeg sa ikke så mye på veien hjem. Før jeg fikk litt energidrikk av Hege. Jeg drakk opp halve fordi jeg var så sinnsykt tørst.

Da jeg kom hjem satt jeg tingene fra meg og pappa ga meg penger for smertestillende. Så snakket vi om at Inegborg kommer på lørdag istedet for søndag. Jeg var ganske hissig fordi jeg har avtalt filmkveld den kvelden. Han sa han hadde regnet ut hvor mye penger det ble. 2550 kr. Jeg spurte hvor mye jeg fikk av det. Han sa halvparten. Da ble jeg skikkelig sint. Hvorfor skal Andy få halvparten av pengene bare fordi kameraten hans sover på rommet hans i 1 uke? HAN ER DER UANSETT! Det er jeg som sliter meg ut. Jeg sa det til pappa. Han kommentar var:
DU?! Kem e d så lage middag t di å kjøre di t å fra skolen?
DET GJØR HAN UANSETT!!!! ARGH!
Så jeg sa: Ta pengene sjøl då! Så snudde jeg meg og gikk.
Han: Ja, viss ikkje du vil ha di så.
Resten av kvelden snakket vi såvidt til hverandre og hvis vi gjorde det så var vi sinte på hverandre.

Så i dag morges våknet jeg med ekstrem mageverk. Etter å ha ligget i sengen og vridd meg reiste jeg meg opp og gikk på badet. Det ga seg litt da jeg drakk vann men da jeg hadde dratt tskjorta over hodet så kom det tilbake og jeg stønnet og gikk ut på kjøkkenet og svelget 2 piller. Det var så vondt at jeg klynket og nesten brakk sammen. Alt han hadde og si var: Har du vondt i magen?

He. He. Nei. Har ikke det. Bare står her og føler jeg skal dø. Bare slapp av du. Det er jo så synd på deg som sitter og leser avisa di!

Jeg sa ja og ventet. Skulle han ikke spørre om jeg ville bli hjemme? Men han fortsatte og lese avisa. Jeg ristet på hodet og sukket før jeg gikk inn på badet og holdt meg fra å legge meg ned på gulvet. Etter å ha grått litt mens jeg kledde på meg pusset jeg tenna, sminket meg og fikset håret.

Det som gjør meg sint er at hvis lillebror har litt vondt i halsen får han lov å være hjemme og pappa snakker med han hele tida og sjekker at det går bra med ham. Men når jeg står og nesten griner og svelger ned på smertestillende rett foran han er han helt rolig. Og hva med når kvalmen var på sitt verste? Da jeg hver morgen spiste 1 bit frokost og løp inn for å kaste det opp. Hva gjorde han da? "Er du klar snart? Vi må kjøre!"

Jeg vil hjem.