That dude has a whole wall of 'em just like you

I dag hadde vi medieeksamen. Det var helt rart for de siste dagene har jeg bare gitt blanke faen, sorry ordbruken, men det er ikke noen annen måte å beskrive dette på. Men på en måte var jeg stolt av produktet mitt fordi jeg skrev om noe som betyr noe helt sinnsykt mye for meg. Så jeg kom inn dit og hilste på mannen, jeg var ikke enig med de andre, han var vanskelig å ha presentasjon for. Det føltes som om han ikke fulgte med på hva jeg sa. Jeg pratet uendelig fort og skalv på hendene. Jeg klarte ikke være smilende Siri. Smilende Siri har vært gjemt noen dager nå. Forrige innlegg var jeg veldig positiv til alt, men nå. Jeg dør nesten av å tenke så mye. Og i dag var begeret mer enn fult og tårene presset seg ut foran mennesker jeg ikke ville skulle se meg gråte, feks Sverre.

Jeg satt og stirret sensoren inn i øynene og prøvde å forstå hva han egentlig ville frem til med de idiotiske spørsmålene. Anne Marie prøvde så godt hun kunne. Jeg svelget hardt og hadde vondt i hodet. -Hva hadde du tenkt hvis bildet var rødt isteden for blått da? spurte Anne Marie. Jeg lot blikket gli fra henne til sensor.
-Det hadde kanskje vært et mer sint bilde, istedet for trist.
-Men hvis det var gult da?
Jeg lukket øynene noen sekunder ga opp. -Da hadde jeg syns det var stygt.
Sensor ga meg "blikket" og rablet ned på arket. -Har du mer spørsmål?
-Nei, jeg tror det var alt jeg trengte, sa han.

Og hva skjer med denne endeløse torturen? Jeg er drittlei av å trykk f5 på its. Nå skal jeg prøve igjen. Men nei, ingenting er oppdatert. Jeg sjekket skolearene tusen ganger føles det ut som. Hvor kommer karakteren da? Hadde kanskje vært en god ide å fortelle oss det.

Nå fikk jeg melding fra Birte: Har du sjekka its?
Siri: Ja. Men e ingenting.

INGENTING! Seriøst.

Birte: Åh, Hilde har fått.
Siri: kor va an?

Jeg er ingenting akkurat nå. Jeg har så mye jeg burde sagt til en del personer men spesielt en, jeg klarer bare ikke.

Birte: På melding trur eg. Kan spørje. :)

Jeg orker ikke svare. Jeg vil bare at dette skal ta slutt. Det føles ut som om hodet mitt skal sprenge.

Jeg gikk uansett ut i gangen der de spurte hvordan det var gått og jeg sa drit. Al sa at Birte og Oda var i det gamle klasserommet vårt så jeg gikk inn dit og Oda klemte meg og Sverre kom bort og spurte hvordan det var gått med oss. Jeg bare ristet på hodet og begravde meg mer i Oda mens tårene trillet. Han sa at det var nok ikke så dårlig som jeg trodde og at de bare ville mitt beste. Etterpå fikk jeg fishermans friend av han. Det er bra Sverre var der. For han er så snill.

Så tok jeg bussen hjem. Og jeg fikk ikke puste fordi jeg burde blitt å pratet. Men jeg bare gikk rett forbi.

Birte: Ja, kom på melding. Kanskje ho fygjer lista. :)

Da er det i så fall meg nå. Men det er ikke kommet noe enda.

Siri: Men då burde jo du fått?
Birte: Eg har ikkje kome heim enno. :)
Siri: okei da.

Sorry for at jeg skrev inn meldingene dine, Birte. Håper det var greit.

Hvis jeg får 3 blir jeg så trist. Men det blir jeg med en 4er og. Men heller det. Please gi meg en 4!!!

HERREGUD JEG HAR FÅTT MELDING PÅ ITS!!





faen.