Hvem skulle trodd det var sommer? Har sikkert sagt det før, men altså: Det føles IKKE sånn. I hvert fall ikke her på vestlandet. Det regner og regner. På fredag jobbet jeg 8,5 timer. Den dagen gikk sinnsykt fort. I går var jeg og Oda en tur på amanda og jeg kjøpte den kule tskjorta! Hadde fått akkurat 200 kr i barnevakt penger så da måtte jeg bare kjøpe den. Så klippet jeg meg litt, i en voksefrisyre. Så dette er en litt lengre versjon av den jeg har hatt før.
I dag sov jeg til 13.00 så jeg har bare vært oppe 2 timer. På disse korte timene har jeg dusjet, rettet håre, spist frokost og rydde litt på rommet. Dessverre gjenstår 80%, som vanlig.
Jeg har begynt å tenke om jeg kanskje skal kjøpe meg noen nye møbler. I hvert fall noen nye plakater og rammer og slikt. Planen var jo at hele den venstre veggen skulle være nesten dekket. Hvis jeg får tid på forfatterskolen kanskje familien tar en tur innom ålborg. Der må jeg jo bare finne noen på plakatbutikken.
Jeg gleder meg til jeg skal til Danmark. Jeg tror jeg aldri har sett så mye frem til en ferie noensinne. Tina kommer en tur i morgen og da skal vi lage flere mål for ferien tror jeg, de vi har nå er veldig fjortis, som å snakke med en pen gutt osv. Haha, men det er helt okei. Jeg føler for å være fjortis og teit for tiden. Føler jeg har hatt altfor lite tid til det, og hallo, hvem vil vel ikkje konversere med med heite hannkjønn, uansett?
Jeg kan ikke forklare hvor gøy det blir en gang. Jeg gleder meg bare sånn til å ligge på stranden, gå til byen på kvelden, eller sitte inne og gro buzz, shoppe i Esbjerg og Blåvand. Finne et hengested i byen, spise kuleis med guff og drite i vekta, bli 18 år, og sist men ikke minst; 2 hele uker sammen med en av verdens beste jenter.
Tina kan ikke en gang beskrives ordentlig. For jeg klarer ikke få skrevet eller sagt hvor glad jeg er i henne. Men en ting vet jeg: I fjor reddet Tina livet mitt. Brutalt og sant. Hvis ikke det hadde vært for henne hadde jeg antagelig gjort mye jeg ville angret på, men hun kom som en engel inn i livet mitt og reddet meg. Jeg var en idiot i fjor, og antageligvis er jeg det enda. Men jeg har aldri angret så mye på et år som jeg har angret på 2007. Men det ga meg i hvert fall Tina, og det skal jeg aldri glemme.
Vi hadde reist sammen året før, sånn på ekte den gangen, før har vi bare møttes i Blokhus. Og i februar/mars i fjor skulle vi bestille på ny. Jeg tror det var da det begynte på ordentlig at vi ble skikkelig venner om jeg ikke er helt totalt på jordet. Hun var så utrolig lett å snakke med og fikk meg til å le selv i de mørkeste stunder.
Tina er... fantastisk. Jeg tror aldri jeg kommer til å ha en annen venninne som er som henne. Selv om hun er 3 år yngre enn meg skulle man ikke tro det. Hun er utrolig smart, selv om jeg vet hun ikke tror det selv. Så klart er jeg eldre enn henne på noen måter, men på andre områder er jeg så mye mindre enn henne. Hun passer på meg når jeg trenger henne og har alltid ord som får meg i godt humør. Jeg savner henne hver eneste dag, og ser henne sjeldent, men i morgen skal jeg se henne før hun reiser til Tyrkia. Så kommer hun hjem 1 uke før vi skal til Danmark og jeg håper å være med henne minst en dag i det tidsrommet også.
Aller mest gleder jeg meg til å gå ut av bilen og mot henne i Kristiansand og speide etter båten og si: Nå er det bare meg og deg i 2 hele uker og klemme henne, for etter det kommer alt til å forandre seg. Jeg er et annet menneske sammen med henne, det er helt rart, jeg smiler mye mer og jeg ler nesten hele tiden.
Takk Tina. For at du er den du er.
Bilde fra sommeren i fjor:
Asta (Tanten min), Meg, Tina og Andreas (Lillebroren min) i Blokhus
Tina og Andy i Fårup
Tina og meg tar toget som går gjennom Fårup.
Tina reklamerer for "jævla sure eplefaen" xD
To tullinger <3
Tina og Andy, som prøver å dekke seg til for sanden.
Meg og søta
Crazy people
Min jente for alltid ! <3
1 kommentar:
Aaaawh, så koseleg. :)
Legg inn en kommentar