Baby, you're so good to me <3

Et lite hallo fra Blåvand er vel på sin plass. Det skjer jævlig lite i dag. Jeg har sittet å trykket f5 for det meste. Fordi i deg er webserien Lonelygirl15 siste dag. Jeg har funnet ut at om en måned skal det komme en ny serie, det virker som det er samme karakterer som skal være med, jeg håper på det. Lonelygirl15 fikk nyhetsoppslag i begynnelsen av mitt første år på videregående. Det var en typisk mediadag; Vi gjorde ikke en dritt. Så jeg satt på vg og dagbladet.no da jeg så store overskrifter som sa at en kjent youtubeblogger viste seg å være fake. Da jeg kom hjem så jeg første episode og etter det fu

lgte jeg bare med. Nå, etter snart 2 år er det over. Det gjør faktisk utrolig vondt. Hver dag når jeg kommer hjem fra skolen går jeg inn på hjemmesiden for å sjekke etter en ny video. Jeg forstår at de må bytte navn siden Lonelygirl15 aka Bree døde for 2 sesonger siden. I natt kommer det en video hver time i 12 timer, men det er bare 5 timer igjen. Det har vært nervepirrende og spennende til nå. Spencer, en karakter jeg trodde var long lost kom nettopp tilbake og det fikk jeg til å smile stort. Men jeg er litt skuffet over lite action og korte episoder. Jeg gleder meg til i morgen når jeg får se slutten. Om ca 30 min kommer en ny film, jeg skal prøve å se den før jeg må legge meg.

I morgen skal jeg tidelig opp. Vi må være ute av huset klokken 10.00. Det tar 3 timer opp til Løkken. Jeg gleder meg til vi skal innom Blokhus og kikke og spise ute der de kjenner oss igjen år etter år og er veldig hyggelige. Så må jeg prøve å finne en bag, kanskje jeg er heldig og at veskebutikken er åpen for en gangs skyld? Jeg håper jeg får se smykkebodene på rekke og rad og at juvelen har åpent denne gangen.

Så blir det nok sannsynligvis en tur til Løkken på søndag, før jeg skal kjøres til forfatterskolen. Jeg blir bare reddere og reddere for hver time som går. I dag lå jeg og tenkte at jeg skulle spy, men jeg har bestemt meg. Jeg skal klare det. Det skal bli gøy. Hvis ikke er det tross alt bare 6 dager det er snakk om.

Men aller helst ville jeg sittet med Tina på båten og bablet om turen vi har hatt. Jeg har ikke sett henne i dag, og får ikke se henne i morgen heller. Så det er trist. Ferien har kanskje ikke vært så bra jeg håpet, men det har vært ting som jeg visste ville ødelegge, jeg har bare ikke nevnt dem, og kommer ikke til å gjøre det. Vel, bortsett fra dette da.

Jeg skulle ønske at jeg kunne sove i min egen seng i morgen natt. Jeg skulle ønske at jeg kunne møte jentene og Christoffer i over i morgen. Jeg skulle ønske jeg hadde hele sildajazzen foran meg.

I går kranglet foreldrene mine. Jeg har aldri sett dem sånn. Det var grusomt. På et tidspunkt klikket det helt for meg. Tårene rant ukontrollert fra øynene og jeg småløp inn på doen til puben vi var på. Så smalt jeg hånden i murveggen et par ganger før jeg knakk sammen og hulket på gulvet. Men jeg trengte det. Jeg trengte det så jævlig mye. I 3 uker har jeg prøvd å gråte, fordi det hjelper, Trond sa alltid det. Og jeg har forstått at han hadde rett selv om det ikke føltes sånn da. Så det var deilig. Det var ikke bare kranglingen deres, det var alt. Det var alt som har skjedd det siste året. Det hjalp.

Jeg er gladere enn jeg har vært på lenge. Jeg har endelig oppnådd noe. Jeg har tatt det første steget ut i noe jeg vil ha en karriere i. Det føles bra. Det er så mye som føles bra nå. Mye takket være kjæresten min.