There you go

Jeg er sinna. Veldig sinna. Jeg klarer absolutt ikke bestemme meg om dette er en bra eller dårlig dag. Den begynte med å bli vekket klokken 09.00. Noe som var helt grusomt, siden jeg av en eller annen grunn trodde jeg skulle få sove lengre nå som jeg hadde dratt fra forfatterskolen der jeg måtte stå opp i 08.00 tiden hver dag. Jeg stresset som en gal for å gjøre alt jeg skulle før vi måtte forlate huset 10.00. Da kjørte vi til Ålborg der jeg brukte resten av pengene mine, og litt av Andy sine i tillegg. Så dro vi til hotellet der jeg ikke hadde det veldig bra, så ikke fult så bra.

Så dro vi til Fårup, på veien ble takkassen vår ødelagt og det falt ting utav den da vi kjørte i 90. Vi fant et laken og en vifte langs veien og håper på at det var alt vi mistet. I fårup tok rafting, flaggermusen, det søte hestekarusellen, det røde tårnet, mineekspressen og så to 4D filmer i kinosalen. Så kjørte vi til Blokhus for å spise, på veien falt lakenet ut igjen. Det var skikkelig koselig på Sason i dag. Etter middagen satt vi ute å pratet med de som eier den, som alltid kjenner oss igjen. Da vi dro hjem stoppet vi på en parkeringsplass og pappa knyttet takkassen fast, og mamma sa at hvis lakenet falt ut nå så gidda vi ikke hente det. Og jeg sa at hvis det gjorde det hadde vi skjønt poenget.

Nå sitter jeg her i hotellobbyen med en bryllupsmiddag/fest 5 meter bak meg og blir gal av danske sanger. Akkurat som ikke jeg var gal nok fra før, på en negativ måte i dag.

Jeg savner forfatterskolen noe så forferdelig mye. I går kveld da vi kjørte hjem gråt jeg stille i baksetet. Før jeg dro løp Siri 2 og Ragnhild for å finne de jeg ikke fikk sagt hadet til, men vi fant dem ikke. Nå er de på konsert, og jeg savner dem. Jeg skal skrive brev til et par av dem og av Siri 2 skal jeg få et smykke hun skal perle til meg. Jeg har lyst å skrive personbeskrivelser av dem, men jeg orker ikke nå. Jeg må være litt mer glad og hyper.

Bryllupet er veldig irriterende, selv om det sikkert er utrolig vakkert.

Takk for i kveld. I morgen kommer jeg hjem. Det blir nok fint det også...