Wanna be startin' somethin'

Okei da, Hilde. Kanskje det er på tide med et nytt blogginnlegg. Det er bare det at det skjer så lite her for tiden. Jeg har gått ut med snart 20 åpne søknader. Om en uke skal jeg ha min første langkjøring, noe som vil si at jeg kanskje snart får lappen, men jeg tror ikke det, for jeg suger til å kjøre uten min kjære lærer Nils Arne.

Men grunnen til at jeg valgte å blogge i dag var, litt pga Hilde, men egentlig fordi det skjedde noe i dag. Noe som er utrolig vanskelig å forklare for noen som ikke bryr seg om sånne ting, men i natt så drømte jeg en rar drøm, og jeg ville ikke våkne i det hele tatt. Jeg husker ikke hva det var, men jeg husket at det minte meg på historien jeg jobbet med fra jeg var 11 til 17 år. Jeg har skrevet brøkdeler av den, men planlagt så og si alt av den. Da jeg ikke klarte å sovne igjen for å drømme videre var jeg helt deppa. Så jeg ble liggende og tenke noen minutter. Plutselig følte jeg meg forelsket, det kitlet i magen og jeg var ikke helt sikker på hvorfor en stund, men så husket jeg følelsen. Det var nemlig at jeg måtte skrive noe. Etter drømmen min i natt må jeg skrive ned den 6 år gamle historien min, som kanskje er ganske teit, men det bryr jeg meg ikke om.

Jeg vet ikke en gang om jeg noen gang vil prøve å få den utgitt, for jeg har en plan for min første seriøse bok. Men jeg kjenner inni meg at jeg må få skrevet ferdig, for karakterene mines skyld og min egen. Og kanskje for de 3 som har funnet på det meste med meg.

Jeg gledet meg til å skrive i dag, akkurat som barne og begynnelsen av ungdomsskolen. Jeg lengtet etter det. Så i dag har jeg skrevet nytt og klippet og limet fra en greie jeg begynte på en gang. Det er herlig å føle seg kreativ igjen. Håper det fortsetter og at skrivekurset mitt kanskje blir litt enklere, for det er jævlig kjedelig. Sendte nettopp inn innsening 1 av 3, og fikk gode tilbakemeldinger på det, heldigvis.