Ops, I did it again.

16 mai i Kvalsvik var digg. Bortsett fra slutten for da frøs jeg og var utrolig trøtt. Men i hvert fall skjedde det litt av hvert. Stakkars Birte ødela foten sin for eksampel. Og så var det jo Odas eneste samtaleemne for kvelden, nemlig at Alexander Rybak vant grand prix. Dette gjorde at Aleksander og Christoffer bestemte seg for å "hylle" dette, ved å synge fairytale. Jeg hører Christoffer som later som han er ei fele i hodet mitt, og det gir meg latterkrampe enda. Det var en veldig fin kveld med mange fine venner.

Morgenen der i mot... Tror vi gikk i 03.00 - 03.30 tiden sammen med Al, Val og Oda. De ble sittende ved gard og jeg dro med Christoffer videre for på den tiden var jeg blitt trøtt, kvalm og sur. Vi gikk til byen og tok taxi hjem til ham og var i seng rundt 04.45 eller noe. Den fine kjæresten min sovnet fort, men jeg ble liggende med oppkastsmak i munnen og kroppen byttet på å fryse og være varm. Etter en time bestemte Christoffer at han skulle ligge på gjesterommet sånn at jeg kunne se om det hjalp. Jeg husker ikke helt hva jeg gjorde men etter enda en time hadde jeg i hvert fall genser og et skjerf i halsen da jeg bestemte meg for å bare dra hjem for da følte jeg at jeg skulle kaste opp. Jeg sa hadet til Christoffer og hadde dårlig samvittighet. På veien hjem hørte jeg noen rope: Gratulerer med dagen! Det tok en stund før jeg klarte å finne ut hvor stemmen kom fra. En gammel mann lo og sa: Ja, du er sliten nå? Jeg lo og presset frem et ja. Hjemme sov jeg 3 timer og dro til mormor og morfar for å spise suppe.

Der halvsov jeg en stund før tiden var inne til russetogklargjøring. Var innom Christoffer med parykk og det som møtte meg var litt av et sjokk og for første gang voknet jeg på ekte og klarte ikke ta øynene fra ham. Det er noe av det sykeste jeg har sett på lenge. Selve russetoget husker jeg nesten ikke driten av. Følte meg som en zombie og la såvidt merke til min egen familie.

Så var liksom alt slutt. Russetiden og Vardafjell og alt. Alt det trygge gamle. Denne uken skal jeg få svarbrev fra skrivekunstakademiet og jeg er litt smånervøs, men nå er det egentlig det samme for meg hva som skjer. Aller helst vil jeg flytte ut med Alice neste år. Jeg må i hvert fall bo med henne, for ellers kommer jeg til å være så ensom uten kjæresten min.

Dagen i dag har blitt brukt til å sitte i joggebukse og spise knekkebrød og druer mens jeg har begynte å se en ny serie som heter True Blood. Det handler om at forskere har klart å fremstille et blod sånn at vampyrer kan leve sammen med mennesker. Mange mennesker takler dette dårlig og vi følger en telepatisk jente (Anna Paquin, som spiller Rogue i x-men) i en småby sør i USA. I byen blir flere folk drept av en ukjent seriemorder. Det er utrolig spennende og jeg har tenkt å se de episodene jeg har i løpet av dagen.

Og jeg må også ønske Hilde en god 19 års dag i dag. Håper du får en fin dag, Hilde :)