You're like perfection

Christoffer: Det e den besta bokå eg har lest!
Siri: Det e den andra bokå du har lest...

De første bøkene jeg leste selv var Pollyanna (eller noe sånn) og Bobsey barna. Unnskyld hvis begge er feilstavet nå, men jeg orker ikke gå å lete etter dem. Bøker har alltid vært en stor del av meg og leselysten min har vokst og vokst gjennom barne og ungdomsskolen. På videregående gikk den litt ned. Det er ikke det at jeg ikke vil lese, det er bare det at jeg aldri føler jeg kan sette meg ned helt uforstyrret av andre tanker og forsvinne inn i en annen verden lengre. Det er alltid noe. Akkurat nå leser jeg manga. Den heter Skip beat, og det var Alice som anbefalte meg å lese den. Den har gitt meg mer leselyst igjen og jeg blir glad når jeg vil legge meg tidelige for å lese videre.

Til neste år blir jeg igjen i Haugesund. Jeg blir her så godt som alene, for å jobbe. Og for å lese bøker og skrive. Jeg tror det blir et godt år for meg på mange måter. Men det gjør utrolig vondt å tenke på alle som drar fra meg. Spesielt Christoffer. Han har vært en av de viktigste menneskene i livet mitt siden slutten av 1MFG. Det føles som jeg allerede har begynt på en farvel prosess. For hver dag har jeg denne gnagende følelsen i hjertet som spiser litt av meg opp. Jeg vet ikke hva jeg er redd for. For jeg er ikke redd for å miste ham. Men jeg er redd for ensomheten. Det må være det som er verst.