I was never looking for approval from anyone but you

"Eg e gla me ikkje blei sammen! Me hadde sikkårt slått opp itte 20 minutt!"

- Christoffer









Et halvt år er ganske lenge. Og et halvt år har gått ganske fort. For et halvt år siden på denne tiden var det sommerferie. Jeg var klar for hawaiiparty hos Alice. Gledet, og meg gruet meg sikkert også. Jeg kan tenke meg at vi hadde kranglet. Som vanlig. Eller hadde vi det? Jeg tror vi hadde kranglet men akkurat var blitt venner eller noe sånn. Han kom hjem fra England. Og jeg hadde savnet ham, slik jeg ofte gjorde, og gjør. Jeg tror jeg kom litt seint. Angela var der, og det syns jeg var koselig, for det var en stund siden jeg hadde sett henne. Men jeg satt med Christoffer og var glad. Det var sommer. Senere på kvelden ropte vi på Sverre i nabohuset og lo oss ihjel.

Kan ikke si jeg husker detaljer fra den kvelden. Men jeg husker at jeg og Christoffer satt i trappa, på trampolinen og i benken utenfor. Kranglet, diskuterte og var ved et vendepunkt. Det begynte å bli litt småkaldt så vi gikk inn i benken. Det var der jeg sa at vi kunne prøve. Jeg var redd og sliten. Men det var fint allikevel. Ville ikke angre på at vi ikke prøvde en gang.

Jeg var redd for å bli såret, igjen. Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det ikke var tilfellet i det hele tatt. Jeg følte meg aldri god nok for deg, Christoffer. Derfor tok det så lang tid. Etter å ha såret deg og gjort så mange dumme valg var det vanskelig å slippe deg helt innpå meg. Men jeg er glad jeg gjorde det. Jeg har aldri vært mer lykkelig. Hvis vi skulle sammenligne nå og et år siden er det så og si umulig, for det var så jævlig at det kan ikke beskrives. Alt fungerer mye bedre med din hjelp. Du har alltid så gode råd til meg, og trøstende ord hvis jeg er trist. Jeg er glad for alle de dumme valgene, for uten dem hadde jeg aldri vært så nær deg. Og jeg elsker deg utrolig høyt.