Sometimes I lay in bed just burning up

Jeg har snart vært syk i 3 år, uten at legene kan finne ut hva det er. Det eneste jeg ikke har prøvd er noe som heter gastroskopi, der skal jeg svelge en slange, (ikke en ekta altså. Det hadde bare vært sykt!) med et kamera i enden som skal se inne i magen min. Noen ganger er det verre enn andre og jeg orker ingenting. Noen ganger kommer det og går. Jeg vet ikke hva som er verst. Og ha latterkrampe med noen jeg er superglad i også plutselig få et kvalmeanfall og bare måtte legge meg ned og hvile. Andre ganger går det helt fint. Poenget er i hvert fall at russeballet ikke var særlig gøy.

Jeg har ikke julefølelse. Den har jeg alltid 1 eller 2 måneder før. Jeg hadde litt da jeg og lillebror pyntet treet. Jeg sa hvor han skulle henge alt, for han er ikke så flink som meg nemlig. Det sa jeg til pappa i går. Jeg var ganske sinna. For han sier alltid at lillebror er mye smartere enn meg, og det har han alltid gjort. Men jeg sa at jeg hadde mye bedre karakterer i 8 klasse, selv om det bare er en liten ting og at jeg vet at han kan mye bedre, så var det litt deilig å få sagt noe. Vi blir behandlet helt forskjellig.
Pappa til lillebror: God natt, vennen.
Pappa til meg: Har du skrudd av ovnen opp?
Altså. Det er ikke alltid sånn. Alle sier at jeg er pappas "yndling" eller hva jeg skal si. Fordi han gir meg "alt" jeg peker på. Det er dritlei av at dere tror jeg er så bortskjemt for det stemmer ikke. Kanskje jeg får ting, men det er ikke alltid fordi jeg ber om det. Det er fordi jeg og pappa har kranglet og han får dårlig samvittighet og kjøper Det nye eller kontantkort til meg. Og hvis jeg kjøper klær og jeg trenger dem, kan det hende han betaler halve eller hele. Det stemmer nok godt at jeg var bortskjemt når jeg ikke jobbet og tjente egne penger. Men jeg tror pappa gir meg ting fordi han kan ikke si unnskyld, og jeg kan aldri huske at han har sagt at han er glad i meg hvis ikke jeg sa det først. Og jeg ville valgt det ovenfor alt annet anytime.

I går var Tina hos meg. Det var så koselig. Vi satt i senga og pratet og kikket på bilder, blandt annet fra Blomstølen turen. (Hvorfor kommer jeg ikke inn på Hilde på facebook?! Har andre dette problemet?)
Tina sa: Dere er ikke venner lengre, det var kjipt Siri. Det er sånn man finner utav det nå til dags.
Så var vi med lillebroren min (som jeg er fryktelig glad i, ikke missforstå.) og vi spilte hangman, laget syke samtaler på acapela og ikke minst: spilte gjett hvem. Det eier bare! Jeg skal møte henne i morgen også, og hun skal hjelpe meg kjøpe gave til kjæresten min.

Hvis noen lurer fryktelig mye har jeg disse igjen å kjøpe julegaver til:
Mamma
Mormor og morfar
Christoffer
Hege