Baby, I love you!

Christoffer sitt første blogginnlegg handlet om meg. Derfor syns jeg det er på høy tid at jeg skriver et om han. Siden han har dratt til Oslo og jeg savner ham. Og litt fordi jeg er ganske glad i ham da.

Jeg har lært at ord kan beskrive alle følelser bare du klarer å finne de rette ordene. Men det klarer jeg ikke. Jeg kan ikke beskrive denne følelsen i det hele tatt. Det er så flatt å si at jeg er lykkelig, men det er bare det jeg kan si. Jeg er glad hele tiden, og jeg er blitt et helt nytt menneske over så kort tid. Noen ganger kjenner jeg ikke meg selv igjen, men andre ganger merker jeg den gamle Siri. Det er litt merkelig, men deilig.

Det er så lenge siden noen har behandlet meg så bra over lengre tid. Jeg kan ikke huske sist. Skal ikke utelate vennene mine selvfølgelig, men det er litt annerledes. Alt dette gir meg så mye. Jeg husker hvordan ting var mellom oss før en gang. Og jeg kan ikke tenke meg hvordan det hadde vært foruten 9 juli. Og tiden går så fort. Det føles som vi nettopp satt i skinnsofaen hos Alice, men samtidig føles det som en evighet siden. Akkurat som det har vært oss for alltid.

Christoffer er alt jeg vil ha noensinne. Og det er helt fantastisk.


(Og bare sånn btw selv om dette egentlig bare skulle handle om Christoffer, så har boka blitt sendt i dag. Det betyr at jeg er forfatter.)