Don't try to fix me, I'm not broken.

Jeg har tenkt på en ting. Hvorfor finnes det ikke små katter? Det finnes jo dverg kaniner, og dverg hamstre, så hvorfor ikke ikke dverg katter? Det finnes jo dverger! Jeg vil gjerne ha en "liten katt" som jeg kaller dem. En katt som bare er kattunge for alltid. Tenk noe så nusselig. Jeg er redd for store katter. De er skumle og har død i blikket. De eneste jeg ikke er redd for er Oda sine. De har jeg vært venn med siden jeg var liten. Og en av dem har jeg kjent siden den ble født.


I Haugesund har det vært snø ca en uke. Mye snø. Nå er det lite igjen, regnet har tatt det. Jeg har hatt så mye å blogge om. Så for meg et evig langt innlegg fult av morsomme historier som har tatt plass de siste dagene. Jeg har glemt alt.

På lørdag var i dobbelbursdag til Birte og Charlotte, det var supergøy. Bortsett fra den ene telefonsamtalen. Men det var så lenge siden alle hadde vært samlet og det var helt fantastisk å le så mye på en kveld.

I dag er jeg ikke glad. Jeg har så lyst å gråte. Før var jeg så flau når jeg satt hjemme å gråt, men jeg har lært at det er farlig å ikke gråte av og til. Trond sa det til meg en gang som virker så uendelig langt borte. Jeg gruer meg til Rar og Rolig kommer ut. Jeg gruer meg til å lese den novella igjen. Dessuten vet jeg om mange skrivefeil nå, som kommer til å være ufikset, og det er så utrolig irriterende. Vil bare glemme alt som har med den saken å gjøre...

Men det er snart jul. Det er et problem. Jeg har ikke peiling hva jeg skal gi i julegaver, og Oda blir 18 neste lørdag så det er bursdagsgave til henne også vi må kjøpe.

Så har jeg en milliard lekser føles det som. Nå skal jeg gjøre noe av det. Jeg SKAL.