Kaptein Sabeltann er en farlig mann

Yo, jeg er på forfatterskolen. Det var ikke gøy den første tiden, men etter verdt endret det seg. Vi har hatt undervisning hver dag, men det er slutt nå. Nå er det på tide og slippes fri, jobbe litt på egenhånd. Skrive en novelle. Blablabla. Føler at jeg er på media igjen. Kjeder meg så jeg må skrive blogg liksom. Men jeg må begynne snart. Vet ikke hvordan jeg skal gjøre det, men det vet jeg aldri.

I dag hadde vi drømmereise. Det var kult ca 45 stk i en sal full av madrasser. Vi skulle ligge på ryggen og telle til 8 mens vi gjorde pusteøvelser. Så ble det stille og det var litt hypnoseaktig for hun danske forfatteren sa hva vi skulle tenkte å gjøre. Så gikk vi inn en grønn dør (i hodet da), og da satt hun på musikk. Og da var alle så trette at vi drømte i våken tilstand. Så skulle vi skrive det vi hadde opplevd der. Min ble sånn:


Jeg løper på regnbuer, tusenvis. Hjertet dunker hardt i brystet, dunker for deg. Jeg føler meg aldri helt fri, men med deg kan jeg i det minste slappe av. Regnbuene faller sammen, og jeg lander på skyer. Hvite, myke, uskyldige. Jeg smiler for jeg vet du er nærme, men jeg er sliten. Orker ikke reise meg fra uskylden, men den åpner seg under meg og jeg faller.

Tillater meg å tenke på ham noen sekund, du vet jo ikke det du. Jeg lander på beina, og jeg trekker pusten og slipper ut et lettelsessukk. Tenker på insekter på bilruten på motorveien. Ser meg rundt. Videregående skole, hvorfor er jeg her? Det fortsatt over en uke til skolestart og mitt siste år. Men inne svirrer stemmer som fluer, tankefluer. Jeg tror jeg har feber for det er så varmt, men jeg går mot klasserommet, og der, der er du. Jeg vil gråte. Det er så lenge siden jeg har holdt hånden din.

Så faller jeg mot gulvet. Du løfter meg opp, legger meg på bordet og hvisker. Men jeg forstår ikke noe som helst. –Snakk høyere, sier jeg irritert. Du ser på meg med Blikket. ”Du er så dum blikket”.

Regnbuene er knust, men skyene svever forbi. Jeg liker dem bedre. Regnbuer er klare og fargerike, men bare for en kort stund. Skyer derimot er myke og gode, selv om de kan regne å gi en tordenbyge i blant, er det nødvendig. Du tar hånden min.
–Hører du meg?
–Ja, svarer jeg.
Jeg hører deg. Slik jeg burde hørt på deg for lenge siden. Vi svever. Hjertet mitt banker bare for deg.

Sorry at jeg stjal tankeflue ordet ditt, Birte. Syns bare det passet så bra.