A fly on the wall

Torsdag er en deilig dag. En deilige mediadag, med 4 timer på slutten av dagen. Jeg hadde elsket dette året, det hadde jeg virkelig. Hvis vi hadde hatt mer motiverende lærere, spesielt Ragnhild. Jeg savner Ragnhild. Hun var innom i går. Det var koselig, men også trist. For jeg vet at hun kommer ikke smilende inn i klasserommet igjen.

Akkurat som å sitte i mediaklasserommene, istedet for 232. Dette virker kanskje som småtteri, men det er ikke det. Det er rart og ja, ting forandrer seg, men hvorfor kan aldri det som er dårlig forandre seg til det bedre istedenfor til det verre?

Jeg overdriver, såklart. Ting fungerer bra. Jeg har det bedre nå enn på lenge. Men det er så vanskelig å motivere seg på skolen, og dette er det siste året mitt. Jeg skal gjøre lekser i dag, både natur og miljø og historie.

Om 45 minutt kommer en dame for å fortelle oss om UB, ungdomsbedrift. Kanskje det er interessant. Jeg håper det. Har lyst å finne noe konkret å jobbe med nå, selv om blogging, sladring og ligge i armene til Christoffer å halvsove er vel og bra så er det kanskje påtide å jobbe litt i mediatimene?

Jeg brukte 300 kr på glitter i går. Såklart ødela jeg det ene smykket jeg kjøpte i friminuttet. Typisk meg..

There you go

Kjære medbloggere/venner/uvenner/fiender/idioter/søtinger osvosvosv

Jeg har MEDIA <3 Mandag er fra nå min yndlings skoledag. Den har 2 timer matte, jeg klarte alle oppgavene vi hadde i dag, det var skikkelig digg. Så har vi media 6 timer.

Nå tar Birte "den stygge testen". Utvik henger over pulten vår. Christoffer ser på meg. Hilde ser på Birte. Aleksander tar også "den stygge testen".

Det er lenge siden jeg har blogget nå. CHRISTOFFER GÅR! That bitch. Jaja. Han ville heller ha Utvik enn meg. Kanskje han syns han har finere hår :) Anyways, ja, det er lenge siden jeg har blogget. Jeg skal fortsatt skrive om forfatterskolenvennene mine, men ikke helt enda. Siden nå vil jeg bare bable sånn på ekte mediavis.

Det var så deilig med helg. Jeg jobbet fredag, sov lenge, møtte Ragnhild (en av mine venner fra forfatterskolen) på amanda, var med Christoffer, han gikk, jeg slappet av, laget kake, Jeanett kom, spiste sjokolade, gikk tur, spiste kake og så Tommys inferno, bablet, hun gikk, jeg la meg, voknet opp, så kaptein sabeltann, gikk tur med Oda, spiste middag, Christoffer kom på besøk, så bablet og så kaptein sabeltann, han gikk, jeg dusjet og la meg. Det gikk veldig fort.

Nå kom Christoffer tilbake. Men jeg vil ikke snakke med han fordi han valgte Utvik istedenfor meg, og det gjør han faktisk nå også. De skal snakke med Geir Magne tydeligvis. Nå så han på meg 1 sek. Utvik stakk trynet helt opp i pcen min, og de plager meg. "HERREGUD!" sa Christoffer nå. "Hvis du publiserer dette syns jeg synd på deg." Men han er ikke normal.

"Skjerp deg!" sa han. Nå er han sur og vil ikke snakke med meg :)

Jeg har savnet denne bloggingen, om ingen verdens ting. Mediablogging. Det er livet.

There you go

Jeg er sinna. Veldig sinna. Jeg klarer absolutt ikke bestemme meg om dette er en bra eller dårlig dag. Den begynte med å bli vekket klokken 09.00. Noe som var helt grusomt, siden jeg av en eller annen grunn trodde jeg skulle få sove lengre nå som jeg hadde dratt fra forfatterskolen der jeg måtte stå opp i 08.00 tiden hver dag. Jeg stresset som en gal for å gjøre alt jeg skulle før vi måtte forlate huset 10.00. Da kjørte vi til Ålborg der jeg brukte resten av pengene mine, og litt av Andy sine i tillegg. Så dro vi til hotellet der jeg ikke hadde det veldig bra, så ikke fult så bra.

Så dro vi til Fårup, på veien ble takkassen vår ødelagt og det falt ting utav den da vi kjørte i 90. Vi fant et laken og en vifte langs veien og håper på at det var alt vi mistet. I fårup tok rafting, flaggermusen, det søte hestekarusellen, det røde tårnet, mineekspressen og så to 4D filmer i kinosalen. Så kjørte vi til Blokhus for å spise, på veien falt lakenet ut igjen. Det var skikkelig koselig på Sason i dag. Etter middagen satt vi ute å pratet med de som eier den, som alltid kjenner oss igjen. Da vi dro hjem stoppet vi på en parkeringsplass og pappa knyttet takkassen fast, og mamma sa at hvis lakenet falt ut nå så gidda vi ikke hente det. Og jeg sa at hvis det gjorde det hadde vi skjønt poenget.

Nå sitter jeg her i hotellobbyen med en bryllupsmiddag/fest 5 meter bak meg og blir gal av danske sanger. Akkurat som ikke jeg var gal nok fra før, på en negativ måte i dag.

Jeg savner forfatterskolen noe så forferdelig mye. I går kveld da vi kjørte hjem gråt jeg stille i baksetet. Før jeg dro løp Siri 2 og Ragnhild for å finne de jeg ikke fikk sagt hadet til, men vi fant dem ikke. Nå er de på konsert, og jeg savner dem. Jeg skal skrive brev til et par av dem og av Siri 2 skal jeg få et smykke hun skal perle til meg. Jeg har lyst å skrive personbeskrivelser av dem, men jeg orker ikke nå. Jeg må være litt mer glad og hyper.

Bryllupet er veldig irriterende, selv om det sikkert er utrolig vakkert.

Takk for i kveld. I morgen kommer jeg hjem. Det blir nok fint det også...

But through my tears breaks a blinding light

Hei søtinger, nå sitter jeg i auditoriet på forfatterskolen, og jeg må finne ut hva jeg skal lese høyt i novellen min for 45 andre senere, og det blir skummelt det. Men jeg er ferdig. Atle Næss har sagt at jeg har veldig gode språklige bilder i tekstene mine, og han avslørte at han ikke var helt for ideen min, men han sa jeg hatt fått det til bra. Jeg har fått skryt her, det negative har vært fult mulig å fikse på.

I går var min siste kveld her. For senere i kveld blir jeg hentet så skal jeg tilbake til Løkken for i natt. Det blir helt ubeskrivelig trist. Jeg tror jeg har forelsket meg litt i folkene her, akkurat som de gode vennene mine i klassen. Det er sånn at jeg skulle ønske at jeg kunne ta dem med meg til Haugesund og ta dem inn i klassen min.

I natt satt jeg, Siri 2, Ragnhild, Simen, Martine, EK, Tobias, Marianne, Patrik og Vilde på gangen og var sosiale og spiste sjokolade og ble hyperaktive. Veldig mange og-er. Men whatever. Jeg gikk 02.30 ca for å få litt søvn, og ble overrasket over at jeg var den første som kom til rommet.

Nå sitter jeg, Siri 2, Ragnhild, Marianne, Johanne, Vilde og Simen i gangen og blokkerer for de som vil forbi, nei da. De kommer forbi, vi sitter på madrasser og har det morsomt. Alle her er så fantastiske. Jeg skal blogge om dem når jeg er mer konsentrert altså. Nå er jeg trøtt.

Snart skal vi spise lunsj, så skal vi ned til byen, i går kjøpte jeg en veske til å ha på skolen. Men det var litt teit sa Christoffer siden vi får pc da. Haha, jeg er så teit. Nå skal jeg på nøkkeljakt til rommet for å låse inn pcen min og slikt.

Snakkes bitches ;)

Ragnhild: Me e lurt. Detta e kje forfattarskole, men mentalsykehus!

Kaptein Sabeltann er en farlig mann

Yo, jeg er på forfatterskolen. Det var ikke gøy den første tiden, men etter verdt endret det seg. Vi har hatt undervisning hver dag, men det er slutt nå. Nå er det på tide og slippes fri, jobbe litt på egenhånd. Skrive en novelle. Blablabla. Føler at jeg er på media igjen. Kjeder meg så jeg må skrive blogg liksom. Men jeg må begynne snart. Vet ikke hvordan jeg skal gjøre det, men det vet jeg aldri.

I dag hadde vi drømmereise. Det var kult ca 45 stk i en sal full av madrasser. Vi skulle ligge på ryggen og telle til 8 mens vi gjorde pusteøvelser. Så ble det stille og det var litt hypnoseaktig for hun danske forfatteren sa hva vi skulle tenkte å gjøre. Så gikk vi inn en grønn dør (i hodet da), og da satt hun på musikk. Og da var alle så trette at vi drømte i våken tilstand. Så skulle vi skrive det vi hadde opplevd der. Min ble sånn:


Jeg løper på regnbuer, tusenvis. Hjertet dunker hardt i brystet, dunker for deg. Jeg føler meg aldri helt fri, men med deg kan jeg i det minste slappe av. Regnbuene faller sammen, og jeg lander på skyer. Hvite, myke, uskyldige. Jeg smiler for jeg vet du er nærme, men jeg er sliten. Orker ikke reise meg fra uskylden, men den åpner seg under meg og jeg faller.

Tillater meg å tenke på ham noen sekund, du vet jo ikke det du. Jeg lander på beina, og jeg trekker pusten og slipper ut et lettelsessukk. Tenker på insekter på bilruten på motorveien. Ser meg rundt. Videregående skole, hvorfor er jeg her? Det fortsatt over en uke til skolestart og mitt siste år. Men inne svirrer stemmer som fluer, tankefluer. Jeg tror jeg har feber for det er så varmt, men jeg går mot klasserommet, og der, der er du. Jeg vil gråte. Det er så lenge siden jeg har holdt hånden din.

Så faller jeg mot gulvet. Du løfter meg opp, legger meg på bordet og hvisker. Men jeg forstår ikke noe som helst. –Snakk høyere, sier jeg irritert. Du ser på meg med Blikket. ”Du er så dum blikket”.

Regnbuene er knust, men skyene svever forbi. Jeg liker dem bedre. Regnbuer er klare og fargerike, men bare for en kort stund. Skyer derimot er myke og gode, selv om de kan regne å gi en tordenbyge i blant, er det nødvendig. Du tar hånden min.
–Hører du meg?
–Ja, svarer jeg.
Jeg hører deg. Slik jeg burde hørt på deg for lenge siden. Vi svever. Hjertet mitt banker bare for deg.

Sorry at jeg stjal tankeflue ordet ditt, Birte. Syns bare det passet så bra.

Baby, you're so good to me <3

Et lite hallo fra Blåvand er vel på sin plass. Det skjer jævlig lite i dag. Jeg har sittet å trykket f5 for det meste. Fordi i deg er webserien Lonelygirl15 siste dag. Jeg har funnet ut at om en måned skal det komme en ny serie, det virker som det er samme karakterer som skal være med, jeg håper på det. Lonelygirl15 fikk nyhetsoppslag i begynnelsen av mitt første år på videregående. Det var en typisk mediadag; Vi gjorde ikke en dritt. Så jeg satt på vg og dagbladet.no da jeg så store overskrifter som sa at en kjent youtubeblogger viste seg å være fake. Da jeg kom hjem så jeg første episode og etter det fu

lgte jeg bare med. Nå, etter snart 2 år er det over. Det gjør faktisk utrolig vondt. Hver dag når jeg kommer hjem fra skolen går jeg inn på hjemmesiden for å sjekke etter en ny video. Jeg forstår at de må bytte navn siden Lonelygirl15 aka Bree døde for 2 sesonger siden. I natt kommer det en video hver time i 12 timer, men det er bare 5 timer igjen. Det har vært nervepirrende og spennende til nå. Spencer, en karakter jeg trodde var long lost kom nettopp tilbake og det fikk jeg til å smile stort. Men jeg er litt skuffet over lite action og korte episoder. Jeg gleder meg til i morgen når jeg får se slutten. Om ca 30 min kommer en ny film, jeg skal prøve å se den før jeg må legge meg.

I morgen skal jeg tidelig opp. Vi må være ute av huset klokken 10.00. Det tar 3 timer opp til Løkken. Jeg gleder meg til vi skal innom Blokhus og kikke og spise ute der de kjenner oss igjen år etter år og er veldig hyggelige. Så må jeg prøve å finne en bag, kanskje jeg er heldig og at veskebutikken er åpen for en gangs skyld? Jeg håper jeg får se smykkebodene på rekke og rad og at juvelen har åpent denne gangen.

Så blir det nok sannsynligvis en tur til Løkken på søndag, før jeg skal kjøres til forfatterskolen. Jeg blir bare reddere og reddere for hver time som går. I dag lå jeg og tenkte at jeg skulle spy, men jeg har bestemt meg. Jeg skal klare det. Det skal bli gøy. Hvis ikke er det tross alt bare 6 dager det er snakk om.

Men aller helst ville jeg sittet med Tina på båten og bablet om turen vi har hatt. Jeg har ikke sett henne i dag, og får ikke se henne i morgen heller. Så det er trist. Ferien har kanskje ikke vært så bra jeg håpet, men det har vært ting som jeg visste ville ødelegge, jeg har bare ikke nevnt dem, og kommer ikke til å gjøre det. Vel, bortsett fra dette da.

Jeg skulle ønske at jeg kunne sove i min egen seng i morgen natt. Jeg skulle ønske at jeg kunne møte jentene og Christoffer i over i morgen. Jeg skulle ønske jeg hadde hele sildajazzen foran meg.

I går kranglet foreldrene mine. Jeg har aldri sett dem sånn. Det var grusomt. På et tidspunkt klikket det helt for meg. Tårene rant ukontrollert fra øynene og jeg småløp inn på doen til puben vi var på. Så smalt jeg hånden i murveggen et par ganger før jeg knakk sammen og hulket på gulvet. Men jeg trengte det. Jeg trengte det så jævlig mye. I 3 uker har jeg prøvd å gråte, fordi det hjelper, Trond sa alltid det. Og jeg har forstått at han hadde rett selv om det ikke føltes sånn da. Så det var deilig. Det var ikke bare kranglingen deres, det var alt. Det var alt som har skjedd det siste året. Det hjalp.

Jeg er gladere enn jeg har vært på lenge. Jeg har endelig oppnådd noe. Jeg har tatt det første steget ut i noe jeg vil ha en karriere i. Det føles bra. Det er så mye som føles bra nå. Mye takket være kjæresten min.