Helvetes turen.

Turen fra helvete. Jeg syns navnet er perfekt. Det er seriøst det værste jeg har gjort hele mitt liv. Av en eller annen grunn husker jeg nesten ingenting, jeg tror jeg har fortrengt det. Men det jeg husker:

Komme på skolen og bli krysset av eller hva det var. Kjøre buss og høre på de som satt bak oss som sang DDE sanger og alle de andre greiene. Alice kalte cden "Harry hits 2006" på et tidspunkt. Det var noen søte der. Jeg husker jeg snudde meg til Hilde da de spilte "Min første kjærlighet" og smilte ondt til henne. Da vi kom frem kunne ikke bussen kjøre der, fordi det var for trangt. Så vi lastet opp den lille minibussen og den kjørte bagasjen frem til en bondegård og hentet oss på veien. Jeg var allerede sliten etter den turen der. Da jeg fikk vite at det var 2 timer fra bondegården og opp trodde jeg at jeg skulle dette sammen. Altså. Hallo! Vi går på media her, ser vi ut som sånn crazy turfreaks?!

Uansett gikk vi i evigheter opp. Det var et fjell der jeg trodde jeg skulle dø, det var bratt. Hvis jeg bare gjorde en liten feil kunne jeg jo falle ned å dø. Seriøst. Men det gikk. Eirik fra 3 klasse pekte ut for meg hvor det var vi skulle. Jeg trodde ikke på ham først. Jeg trodde jeg så på feil sted, men nei da. Det var et jævlig fjell. Da jeg og Floyd nesten hadde nådd toppen så sa jeg; Gleder meg til å se den jævla hytta. Så jeg småløp opp. Og hva så jeg der? Fjell. Fjell. Fjell. Da hadde det gått mer enn 2 timer for å si det sånn. Da vi var over neste fjell sa jeg: Hvis jeg ikke ser hytta nå... da klikker jeg. Og hva så jeg der? Fjell. Fjell. Fjell. Jeg slengte fra meg den jævlige sekken og ville pælme den til helvete ned. Det var helt for jævlig varmt. Og la med ned på sekken og ventet på Floyd. Da han kom sa jeg at snart begynte seriøst å grine. Så kom det to fra første klassen. Han ene sa det var over det siste fjellet, ned og så gå rundt et vann. Jeg og Floyd vekslet blikk. Mer gåing?! Men vi kastet oss ut i det. Han skremte livet av meg ved å late som om han tryna i en bratt bakke. Hjertet mitt sluttet jo ikke hamre før jeg hadde sjelt han ut.

Da vi så hytta så det ikke ut som det var langt igjen. Men så måtte vi gå rundt vannet og opp en liten bakke til. Da jeg kom frem var det ikke flere rom igjen så jeg la meg ned på en madrass i gangen oppe og deppet. Da Alice kom var ikke hun heller særlig glad. Vi satt og snakket om hvor jævlig Sverre var som hadde fått oss til å dra opp dit og ikke var med selv en gang.

Jeg gikk og klaget som bare faen til Anne Marie om at jeg ikke ville sove i gangen. Hun sa vi kunne gå ut å se på den minste hytta, vi skulle egentlig ikke bruke den, men det var bedre enn gangen. Så vi gikk ut der. Den var liten, men hadde 2 rom og en minigang. Jeg gikk og hentet Alice, Birte og Oda og vi la oss på rommet med 2 køysenger. Så gikk vi for å invitere Aleksander og Floyd til å sove på det andre rommet. De joinet inn. Jeg følte meg litt tryggere med dem der. Tross alt var jeg så langt ute i ødemarka at det ikke var dekning nok til å ringe nødnummer en gang.

Så var det opplæringer av førsteklassinger i foto. Jeg gjorde så godt jeg kunne for Connie og Tina. De var veldig hyggelige. Men jeg frøs. Så klart var jeg blond igjen og hadde ikke bytteklær med meg. Bare sokker. Og jeg var våt av svette og sorpe og drit. Så naturlig nok ble det iskaldt.
Så var det middagstid, var ikke særlig sulten, men jeg hadde såvidt spist den dagen, så jeg visste jeg måtte.

Etterpå tilbrakte vi for det meste kvelden i hytta. Bortsett fra da jeg, Alice og Birte gikk for å finne dekning oppe på fjellet. Jeg fikk ingenting fordi mobilen min er fucked up. Jeg hater den litt. Jeg var skikkelig deprimert for jeg savnet Andrè hele tiden. Det gikk ikke an å tenke på annet. Alt jeg ville var at han skulle være der og holde rundt meg.

Til slutt ga vi opp og gikk tilbake til hytta. Jeg var litt kvalm og Alice hadde hodepine. Så jeg skiftet til nattbukse da guttene stakk ut. Jeg og Alice la oss for å holde varmen. Floyd fyrte heldigvis i peisen. Men kanskje det var litt vel mye på slutten der, haha! Så skulle vi ha aktiviteter i den store hytta men jeg og Alice ble igjen og pratet. Da de andre kom tilbake var Heine og med, eller kanskje det var før de gikk, men tror det var etterpå. Vi pratet så mye tull. Var det eneste som var gøy med turen. Så bestemte vi oss for å beskrive hverandre med et ord. Jeg ble beskrevet sånn av:
Alice - Søt
Birte - Sårbar
Heine - Omtenksom
Floyd - Nusselig
Aleksander - Tøff
Snill var også inni der en plass. Syns Birte traff best... Jeg tar meg nær av ingenting. Irriterende.

Uansett skremte Heine livet av meg da han satt i senga mi og snudde seg til venstre å brølte: AAARH! KA E D?!
Men han bare tullet, tror jeg. Det var ei sag som hang der. Så etter mye tull stakk han inn i den andre hytta igjen. Vi ble sittende og tulle videre. Alice hadde noen litt spesielle kommentarer, som jeg ikke vet om er trygt å skrive.

Johannes og Geir Magne, lærere, kom innom og sjekket at vi hadde det bra kl 00.30 ca. Da de stakk igjen så begynte vi å snakke om litt farligere tema. Floyd skremte meg mye mer enn Heine gjorde da han brølte. Han fortalte om en dame som alltid låste døra si. Men så begynte maten hennes å forsvinne og en dag la hun frem en sjokolade. Da hun kom hjem fra jobb var den borte. Om kvelden skulle hun legge seg og da kikket hun under senga. Og der lå en mann. Han hadde bodd der i 2 uker. Men hun var på jobb. Han kom ut når hun var på jobb og løp å gjemte seg da hun kom hjem. Jeg fikk helt sjokk og ble dritsur. Fordi alle vet hvor paranoid jeg er. Så snakket de om at folk gikk psyco i søvne og slikt. Jeg lå å holdt meg fra ørene. Jeg kan godt innrømme jeg er pissredd for mørket. Men så begynte vi å snakke om Barbier så da gikk det litt bedre. Kl 01.30 sa Oda: Vil ikkje være gledesdrepar her, men kanskje me ska legga oss? Så vi var enige. Jeg lå å tenkte på det Floyd hadde fortalt og på øksemorderen vi hadde funnet på før på dagen. Til slutt klarte jeg å konsentrere meg om å tenke på Andrè så da ble alt litt lettere. Det er så rart. Hver gang jeg tenker på han blir jeg mye mer rolig. Savner han sånn...

Før jeg sovnet hadde jeg dritvondt i halsen og jeg visste jeg ble forkjølet. I dag kl 07.30 kom Johannes og vekket oss. Jeg hadde vondt i halsen og pep at jeg var syk og at jeg ville hjem, ganske patetisk. Men jeg følte meg som dritt. Johannes sa at det ikke var lenge til jeg kunne gå hvis jeg ville. Jeg kledde på meg singlett og genser under dyna før jeg løp på verdens ekleste do. Jeg hadde ikke turt å gå om natta. De hadde frokost der borte, men jeg tålte ingenting. Så jeg spiste min egen mat. Men var for kvalm og forkjøla til å klare mer enn en halv skive.

Så ryddet jeg litt i hovedhytta, for det var gruppa vårs oppgave, men så gikk jeg tilbake til vår
og hentet Alice sånn at vi kunne gå hjem. Da vi var kommet et lite stykke kom hun på at hun hadde glemt skolekamera hun hadde ansvar for og gikk tilbake. Jeg ringte pappa og ba han kjøpe nesespray og råmelkstabletter til meg. Og klaget som bare faen. Han lo bare av meg. Så jeg ble sur. Da Ali kom tilbake hadde hun med seg Floyd og Aleksander. Så vi gikk sammen. Heldigvis slo ikke forkjølelsen helt ut enda. Det var helt jævlig varmt. Jeg hadde på meg 2 jakker og regnbukse og støvler. Var så kaldt da vi gikk. Orket ikke ta det av meg heller. Da vi endelig kom ned til bondegården var det lenge til minitaxien kom. Så jeg, Oda, Alice og Birte gikk ned til der bussen skulle være. Det tok evig langt tid.

Da vi kom frem var bussen forsinket. Og mobilen min hadde fortsatt ikke fått meldinger fra i går. Jeg var så sinna at jeg nesten knuste den i bakken. Da bussen endelig kom måtte vi kjøre omvei fordi det hadde sjedd en ulykke med en trailer et sted. Alice satt seg helt fremme i bussen fordi hun var kvalm. Plutselig fikk jeg melding fra mobilsvar. Det var Oda, altså ikke Oda i klassen, men bestevenninna mi. Hun pratet om en melding hun hadde sendt meg og sa det bare var tull. Jeg skjønte ingenting for jeg hadde jo ikke fått noen meldinger enda. Da vi nærmet oss trodde jeg ikke bussen gikk til skolen så jeg gikk av med Alice og Bjørg og ba pappa hente meg med maxi. Han ble sur fordi det var kø og og dritt og han var med skolen. Jeg sa jeg ikke orket og snakke mer fordi jeg var døsliten. Forkjølesen slo helt inn på bussen. Jeg sovnet nesten i begynnelsen men våknet da Alice sa hun var dårlig. Da pappa hentet meg opplyste jeg at dette var de to jævligste dagene av mitt liv. Da jeg kom inn døra og mamma spurte: Har du hatt det gøy? så jeg på henne med det dummeste blikket jeg kan og ropte: SER D SÅNN UT!?

Jeg var ganske sulten for jeg hadde bare spist en halv skive og ei pære, men kroppen skrek etter en dusj så jeg satt det først. Da jeg var ferdig hadde mamma laget mat til meg. Så jeg ble litt glad. Da jeg kom opp på rommet mitt så hadde jeg fått 5 forsinkede meldinger. Så da ble jeg enda gladere. Det var 2 fra Andrè. Jeg var glad fordi jeg hadde vært bekymret for ham. Og 2 fra Oda og 1 fra Tone tror jeg.

Så gikk jeg inn i stua og la meg en stund for å se Married with children og chille. Jeg var så dårlig, sliten og sint. Skuldrene mine verker etter den tunge sekken og alt jeg vil er at noen skal massere meg. Har gansperr over hele kroppen. Jeg sovnet nesten på sofaen. Men våknet litt da jeg fikk melding og måtte hente mobilen på rommet. Oda spurte om jeg ville komme opp 20.30 så jeg sa ja. så fikk jeg stått opp. Var der til 22.00. Da orket jeg ikke mer. Så jeg gikk hjem. Og nå har jeg brukt 1 time og skrive denne bloggen eller noe sånn. Gleder meg til å sove. Men mest gleder jeg meg til søndag og treffe Andrè igjen. Håper jeg er frisk nok til det. Må ta vitaminer og medisiner nå.

Hold me

I dag våknet jeg litt før 05.00. Det var ikke akkurat sånn jeg hadde håpet dagen skulle starte. Jeg lå noen minutter og vred meg før mobilen beveget seg på nattbordet. Jeg vurderte å vente 2 timer før jeg sjekket meldingen, men viljestyrken var for dårlig. Etter å ha sendt et par meldinger la jeg meg til å sove igjen. Halvannen time senere ropte pappa at klokka var 07.00. Jeg ble liggende noen minutter og vurdere om jeg skulle bli hjemme. Men til slutt klarte jeg å overtale meg selv til at jeg skulle stå opp. På badet orket jeg ikke sminke meg skikkelig eller fikse håret. Så det gikk til helvete. Jeg gikk opp på rommet igjen og tok på meg verdens beste parfyme jeg fikk av Andrè før han dro. Jeg savner ham...

Det er lenge siden jeg har følt meg som dette. Er det sånn at jeg MÅ føle meg misserabel? Jeg har jo vært så lykkelig. Nå føler jeg meg tom igjen. Deprimert, sint og full av savn. Det skal ingenting før jeg klikker på menneskene rundt meg.

Så er det turen i morgen, lurer på hvordan det kommer til å gå når jeg er så irritert. Kommer nok til å sutre hele turen, men får prøve å være glad. Det har dessverre funket dårlig til nå i dag.

En positiv ting er at jeg slutter tidelig i dag. Skal spørre om Oda vil være med meg på amanda og kjøpe snop til i morgen. Kanskje Hege også vil. Tror jeg trenger en dag med henne. Da blir jeg uansett i bedre humør. Er så glad jeg har blitt venn med henne. Nå er hun en av bestevenninnene mine. Det er så mange jeg burde pratet med. Jeg har mistet så mye dette året...

Jeg trenger... trøst.

Mandag

Nå er kl 10.49. Jeg er trøtt. Har tegnet opp oppsett til bladet jeg skal lage. Ellers lite. Sitter å gror facebook og hører musikk. Er ikke helt i toppform. Har vondt i sida. Det har gidd seg litt. Før i dag klarte jeg såvidt å gå.

På torsdag skal vi på tur til Blomstølen. Blir nok moro. Bussen går her fra 08.30 og tar 2 timer. Så skal vi gå i ca 2 timer opp. Vi skal visst ha en fotokonkurranse eller noe der oppe. Får ta med både digitalkamera og speilrefleks. Kanskje filmkamera og? Kanskje det blir litt mye, men hallo, jeg er trossalt medieelev.

Savner Angela og Kristin her. Ellers går ting greit. Vel, bortsett fra at Andrè er i England til søndag. Antageligvis får jeg ikke sett ham før mandag. 1 uke er helt for jævlig lenge. Han ringte meg i natt men jeg turte ikke ta telefonen for jeg ville ikke vekke familien. Angrer sånn, savner stemmen hans. Har sendt ham 2 meldinger allerede. Tror jeg må roe meg. Tenker på ham hele tida.

Ellers er det nå 20 minutter til friminutt. Jeg har ikke spist i dag. Orker ikke det om morgenen, eller, jeg orker nå. Men jeg har ikke tid. Bruker for lang til på badet, og ikke tale om at jeg skal stå opp tideligere. 07.00 er nok for meg. Uansett... jeg skal møte Tone og Maria i friminuttet, gleder meg. Sitter vel med Oda og dem og. Så er hele gjengen samlet. Har planer om og skisse litt nede i kantina etter friminuttet sånn at jeg kan være litt ekstra med Tone, kanskje Maria og, vet ikke om hun har like lenge fri.

I helga var jeg på Shrek 3 med Oda og Hege. Den var bra, men jeg var veldig trøtt så jeg sovnet nesten. På lørdag var Tone hos meg. Vi så film og pratet fra 18.00 - 00.30 ca. Det var veldig koselig. Så var jeg hos Hege i går. Vi så en creepy film. Jeg holdt meg for øynene halve greia. Den var koreansk og het The Host eller noe. Den var egentlig ikke så skummel da, men det var ganske mye sprøyter med xD. Så var det skummelt når det monsteret kom luskende.

I dag vet jeg ikke helt hva jeg skal ta meg til. Hvis noen vil være med meg på amanda vil jeg kjøpe All star sko. Grå med rosa, blå og gullstriper, eller hvordan jeg skal forklare. Skal spørre om vi kan ta en tur innom Oasen og sjekke om de har noen andre der før jeg kjøper de jeg har tenkt på. De er veldig fine. Så er jeg blitt rik i det siste. Fikk 400 kr i helgå. Det er over halvparten av skone. Pappa har sagt jeg skal få bruke utstyrstipende på shopping i Danmark i høstferien. Det blir kult. Ålborg ftw ^^.

Nå er det 15 minutt til mat. Lurer på om det er noe mer jeg kan bable om mens jeg er i gang... JO! I helga kjøpte jeg utstyr til media, minnepenn, scrapbook, brenne dvder, merkningspenn til dvder, farger og skilleark.

Jeg merket nettopp at det er bare meg, Utvik og Aleksander i klasserommet. De andre i auditoriet og hører på noen snakker om elevbedrifter i PTF. Jeg skal lage mitt eget blad uansett så jeg orket ikke. Var for sliten. Ikke at det er så langt, men jeg er redd jeg kom til å sovne der inne.

Nå får jeg heller bare publisere dette meningsløse innlegget og finne meg noe annet å gjøre de siste minuttene.

Sommerferien 2007

Hva har jeg gjort fra 21 juni - 20 August? Har jeg fått noe ut av denne ferien? Så klart har jeg det.

Først feiret jeg bursdagen min med jentene mine, i hvert fall de som kunne da. Det var veldig koselig. Husker egentlig ikke så mye av det. Bare at Tina var her til 01.00 tida og vi spiste chips i sofaen min etter alle var gått.

Jeg har pusst opp rommet mitt. Det var et helvetes arbeid, men det gikk. Er ikke ferdig enda heller. Må henge lammeler over skapet og trekke om sovaen. Og rydde da (A). Mamma og pappa er litt sure på meg. Fordi va laget sånn at jeg skulle ha mye plass. Men jeg tror det blir lettere når skolen begynner fordi da forsvinner bøkene og slikt ned.

Så reiste vi til Stavanger, se et innlegg under, og der tok jo dødninghodeshopping litt for mye av tror jeg. Mamma ble litt sinna. Nå hadde vi liksom klargjort rommet mitt. Hun sier det er "skrot". Teit av henne.

Så feiret vi Jeanett sin bursdag. Det var kos. Elsker de kveldene når vi sitter å babler og sladrer i mange timer og ler til vi gråter. Er så glad i vennene mine at det skulle vært ulovlig. Den dagen tok vi litt av med kamera.

Så var det den 20 juli. Jeg hadde pakket ned alt og var helt klar til å treffe Tina på kaien om et par timer. Mormor og morfar var her for å ta med Leo og de tingene jeg ikke vil at skulle være her når familien fra Danmark skulle låne huset. Asta var kommet og vi satt i sofaen da telefonen ringte. Jeg tok den og jeg husker fortsatt dama som sa: Hei, detta e fjordline, hun skulle akkurat til å si noe mer. Hjertet mitt sank og jeg sa: Vent du ska få snakka me noen andre. Jeg ga telefonen til pappa. Båten var i Bergen på ubestemt tid. Jeg gikk ut på terrassen og prøvde å puste. Jeg visste at bursdagen min neste dag var gått til helvete. Etter 10 telefoner med Øyvind så kom han og Tina opp. Jeg og Tina satt på trappa i hagen og jeg sa jeg hatet fjordline og at hun så gangster ut. Etter verdt som kvelden gikk kom pappas søskenbarn og mannen hennes, det var bare flaks at resten av familien ikke kom før etter helga. Ellers måtte vi sovet hos naboen eller mormor. Samme kveld bestilte vi båt fra Larvik.

21 juli: Jeg lå med en forferdig kvalme og var skikkelig deppa. Til slutt begynte jeg å gråte og pappa kom og trøstet meg. Mormor ringte og jeg orket ikke ta telefonen så jeg ga den til han. Da han trykket svar knappen så hørte jeg mormor synge "Happy birthday" Jeg begynte å le og fikk telefonen tilbake. Etter hun hadde sunget seg ferdig sa hun: Men Siri! Grine du?! Så fortalte jeg henne at jeg var dårlig. Da sa hun at hun trodde nok det var fordi jeg var lei meg og. Så jeg sa ja. Kjøpte Harry Potter and the Deathly Hallows, før vi begynte turen til Larvik, mamma sa jeg ikke skulle lese i bilen for da ble jeg dårlig. Etter å ha kjørt et par timer kjørte jeg reisten med Tina og dem. Vi satt og lo og Tina sa: Jaja, se positivt på det! Du fekk jaffal se snø på bursdagen din! Da vi kom til Larvik så var båten forsinket og vi gikk en tur. Angrer på jeg ikke hadde med digitalkamera fordi vi fant en kjempesøt fotoplass. Kjøpte en parfyme da endelig båten kom.

De neste 2 ukene gikk helt ekstremt fort. Savner kveldene da jeg og Tina lå på rommet mitt og grodde data og lo til langt på natt. Eller fårupturene og shoppingplassene, det er bare så herlig å være sammen med henne. Hun gjør meg alltid i godt humør.

09 august: Jeg, Oda, Jeanett overnattet hos Hege. Alice var der til utpå kvelden. Som vanlig sladret og tullet vi. Laget noen små pizzaer som var kjempesøte!!! Min så veldig rar ut siden det ikke var ost på den. Jeg og Oda var litt vel overtrøtte da vi skulle sove, men det trenger jeg ikke gå innpå. Haha!

11 august: Sildajazzen. Jeg, Alice og Jeanett skulle dra ned til byen for å møte Floyd og Torbjørn og noen venner av dem. Dessverre ble de forsinket så vi hadde ikke så mye å finne på. Mens Alice var nede for å snakke litt med Svein, satt jeg og Jeanett ved fontenene og pratet. Plutselig sa hun: Der er Andrè. Jeg snudde meg. Kjente han igjen med en gang, fordi jeg har sett ham et par ganger i løpet av årene, men aldri turt å si noe. Vi var venner da vi var små. Da jeg sa hvem jeg var tror jeg han fikk litt sjokk. Vi gikk og pratet det meste av kvelden. Da Floyd endelig dukket opp var Torbjørn stukket av. Så vi gikk nede på kaia igjen. Andrè varmet hendene mine fordi jeg alltid fryser sånn.

15 august: Sov hos mormor og morfar. Det var både koselig og avslappende. Pratet med Andrè ca hele dagen på msn. Tina var også der en tur. Vi satt nede i kjelleren og sladret slik vi alltid gjør og jeg fortalte henne hvor forelsket jeg var.

16 august: Jeg og Andrè ble sammen, det var litt rart siden det gikk så fort, men jeg syns det passet seg sånn uansett, for jeg har aldri møtt en gutt jeg har brydd meg så mye om og vært så glad i. Selv om jeg var kvalm og dårlig var det en av de beste dagene i livet mitt. Og plutselig snudde verden seg på hodet og jeg følte meg lykkelig.

18 august: Jentekveld før skolestart. Andrè var også der en stund. Han var ganske trøtt for han er litt overarbeidet. Han stakk på jobb i 22.30 tiden. Etter han var gått stakk de fleste andre og. Fordi alle var trøtte den kvelden. Men Tone og Maria ble til ca 24.00 tror jeg. Husker ikke helt fordi jeg tenkte helst på han, slik jeg alltid gjør.

I dag har jeg vært i selskap hos onkel Geir, farget håret til Hege, spilt buzz med Hege, Jeanett og Andrè og vært en tur på mcdonalds med han. Jeg orket ikke spise noe, bare noen pommes frites fordi jeg er så dårlig.

Han har gitt meg den perfekte avsluttningen på en ferie som gikk over på noe som føltes som 1 uke. Og hvis det går så bra som det gjør nå fremover tror jeg at jeg endelig kan begynne å slappe av littegrann. Gleder meg til å se vennene mine i morgen, og møte de nye. Selv om det blir et helvete å stå opp.

Men nå føles det som jeg kan klare alt.